Kommentar

Når klesvask og Gud konkurrerer

THE SEND: Mange av deltakerne på The Send vil ta utfordringen om å gå «all in for Jesus» på alvor. Desto viktigere blir det å gi en nyansert framstilling av hva et slikt liv innebærer.

Som ung student kunne ingen anklage meg for å være et ordensmenneske, i alle fall ikke hvis de kastet et gløtt inn på soverommet mitt. En dag, da jeg plukket ned nyvaskede klær fra tørkesnora for å stue det raskt inn i skapet, var det en tanke som slo meg:

«Er dette noe Gud vil at jeg skal bruke mye tid på? Eller bør jeg få klesvasken raskt unna, sånn at jeg kan løpe ned i kirka for å gjøre meg nyttig der?»

Ikke at sekundene jeg sparte ved å krølle og stappe klærne inn i skapet, istedenfor å brette dem, ville utgjøre en så stor forskjell et annet sted, eller at jeg forventet en direkte beskjed fra Gud om hvordan husarbeid skulle utføres. Men noe viktig ble satt på spissen i spørsmålet.

Jeg ville leve for en større hensikt, og som kristen, var det naturlig for meg å tenke at hensikten jeg burde innrette livet mitt etter, handlet om kirke og misjon. Men hva da med alle de ordinære delene av hverdagslivet mitt, slik som klesvask og matlaging, arbeid, hvile og fritidsaktiviteter? Burde de nedprioriteres til fordel for viktigere oppgaver?

All in for Jesus

Misjonsarrangementet The Send, som 25. juni skal samle tusener av unge på Telenor arena, har blitt heftig debattert i den kristne dagspressen – med god grunn: Et stort og bredt antall kirkesamfunn og misjonsorganisasjoner stiller seg bak arrangementet, som etter alle solemerker blir gigantisk. Slagordet «All in for Jesus» har fått særlig mye oppmerksomhet.

Mens noen frykter at det altomfattende kallet til misjon vil gå på helsa løs, mener andre at slagordet setter ord på en selvfølge for mange kristne: At troen bør ha betydning for hele livet.

Den slagordaktige formuleringen «all in» er trolig fremmed for mange kirkesamfunn, og kan absolutt diskuteres. Men er det i seg selv skadelig å hengi seg fullt og helt?

Det kommer selvsagt an på hva man hengir seg til, og hva det går på bekostning av. Et vesentlig spørsmål i denne sammenheng vil være: Hvilket bilde tegnes av hensikten med livet man lever som kristen?

Da Jesus sa «elsk din neste», var det neppe ment som en metode for å drive effektiv evangelisering, men fordi kjærlighet har en verdi i seg selv.

—  Morten Marius Larsen, nyhetsleder

Syn på misjon

Hvis man skal gå teologisk til verks, handler dette til dels om hvilket syn man har på misjon. I offentligheten har konseptet misjon fått en negativ klang, muligens fordi man ser på fortidens misjonsarbeid som en form for kulturimperialisme, og fordi misjon ofte sidestilles med forsøk på å overbevise andre om troen sin.

Spørsmålene som stilles i misjonsteologien, handler om noe mye mer grunnleggende. Helt enkelt kan man si at utgangspunktet for kristen misjon er troen på at Gud vil noe med verden, og at kirka er kalt til å ta del i det Gud vil og gjør. Så hva er det Gud vil?

Hvis man tenker at det eneste Gud vil er at mennesker skal bli frelst for evigheten, blir synet på kirkas oppdrag tilsvarende: Hensikten med alt man gjør blir å lede mennesker til tro. Når man som enkeltperson går «all in» med en slik oppfatning, blir det meningsløst å bruke tid på noe som ikke tjener formålet direkte eller indirekte. Håndballen kuttes gjerne ut til fordel for lovsangstjeneste i kirka (med mindre man rettferdiggjør det med å si at man vil være «et lys der ute») – og klesvasken stappes raskt inn i skapet.

Denne karikaturen treffer imidlertid dårlig på mange av de norske kirkene og misjonsorganisasjonene som står bak The Send, som ser ut til å tenke bredere om misjon.

Et bredere syn

Et godt uttrykk for en bredere misjonsforståelse, finner man i den norske læreboken Missiologi – en innføring. I forordet skriver redaktørene: «Den kristne kirke er spredt utover hele jorden for å forkynne evangeliet for alle folkeslag, ha omsorg for syke, svake og sultne og for å fremme Guds rikes verdier, slik som rettferdighet, fred og omsorg for skaperverket».

Jeg tror denne formuleringen er representativ for mange kirker og misjonsorganisasjoner her til lands. Selv om man vektlegger viktigheten av å forkynne evangeliet til mennesker, reduseres ikke misjon til dette alene. Gud har omsorg for hele skaperverket og alle sider ved menneskers liv, derfor bør kirka også ha det. Da Jesus sa «elsk din neste» var det neppe ment som en metode for å drive effektiv evangelisering, men fordi kjærlighet har en verdi i seg selv.

En helhetlig forståelse åpner for at langt flere oppgaver kan sees som en del av Guds misjon. Men hva med klesvasken? Er den bare et nødvendig onde, på siden av livets egentlige hensikt?

Problemet til enkelte radikale bevegelser, er at de har behandlet Jesu misjonsbefaling som om den oppsummerer hele meningen med livet for kristne.

—  Morten Marius Larsen, nyhetsleder

Skapelsesteologi

Problemet til enkelte radikale bevegelser, er at de har behandlet Jesu misjonsbefaling som om den oppsummerer hele meningen med livet for kristne. Men i Bibelen fikk mennesket mening lenge før Jesus ba sine nærmeste gå ut i hele verden og gjøre disipler. Det skjedde allerede i skapelsen.

I mye nyere teologi og forkynnelse om misjon har man vært opptatt av å se det kristne oppdraget i lys av hele Bibelens fortelling, fra skapelse til nyskapelse. Det er viktig. Både fordi det forteller noe om Guds hensikt med skapelsen, men også fordi det kaster et annet lys over det ordinære menneskelivet. For hvis Gud skapte mennesket i sitt bilde, er det å være menneske godt i seg selv. Det å leve som menneske i Guds verden blir en del av selve hensikten, ikke noe som konkurrerer med den.

Jeg tror mange av dem som møter opp på Telenor arena vil ta utfordringen om å gå «all in for Jesus» på alvor. De vil prioritere tiden sin og ressursene sine ut fra det de oppfatter som Guds hensikt med livene sine. Desto viktigere blir det at de involverte aktørene gir en god og nyansert framstilling av hva et slikt liv innebærer.

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar