Kommentar

Politikk for sult og sosial uro

Jonas Gahr Støre advarer mot at matmangel kan skape sosial uro i kjølvannet av Ukraina-krigen. Likevel kan hans regjering flytte penger bort fra hjelp til de aller fattigste, selv om norske oljeinntekter flommer inn.

l

Fra bakken i et krigsherjet Ukraina filleristet Flyktninghjelpens Jan Egeland nylig regjeringens planer om å flytte bistandsmidler fra det globale sør – til bruk på ukrainske flyktninger i Norge. Han advarer om at Norge står i fare for å framstå som en krigsprofitør, som blir søkkrik på denne krigen.

For mens de fattige landene rammes på mange ulike måter av krigen i Ukraina, flommer norske oljeinntekter inn som en konsekvens av energimangel som krigen skaper. Ingen vet nøyaktig hvor mye oljeinntektene vil øke på grunn av krigen. Men E24 skrev i mars at krigen kan føre til en seksdobling av norske oljeinntekter. Selv om finansminister Trygve Slagsvold Vedum viser til at Oljefondet taper seg i verdi på grunn av krigen, er Norge likevel i en enormt privilegert situasjon.

Bekymret for sosial uro

Vår egen statsminister sa fra Stortingets talerstol tirsdag 26. april at han er dypt bekymret. Han la vekt på at mens vi vil oppleve økte priser, vil fattige land oppleve knapphet på mat. Han viste til at 45 afrikanske land vanligvis får en tredjedel av hveten fra Ukraina. Slik uttrykte Støre seg: «Vi vet fra historien fra den franske revolusjon til den arabiske våren at det er kort vei fra økte priser og matmangel til sosial uro og dype konflikter». Han slo fast at regjeringens bistandspolitikk legger stor vekt på å forhindre mangel på mat og sult.

Støre kunne også nevnt at det hardt rammede landet Libanon normalt få 81 prosent av kornet sitt fra Ukraina. Et anslag som kommer fra leder for FNs matvareprograms David Beasley. Dessuten kjøper Verdens matvareprogram rundt halvparten av alt kornet de deler ut fra Ukraina. Dermed rammes alle fattige land som får slik bistand direkte av krigen.

Vi kan håpe Støre kjenner på usikkerheten og lytter til andre. Da bør han ikke låne øret til Frp, Høyre eller byråkratene i Finansdepartementet. Han bør lytte til sine egne, som som Egeland, Tvinnereim og ungdommen

—  Berit Aalborg

Norge først i køen

Som Støre påpeker, vil ikke vi oppleve knapphet på mat. Vi står først i køen fordi vi har nok penger på det internasjonale markedet. Vi har dyr olje å selge på det samme globale markedet. Selv om vi selv ikke mener vi er søkkrike, så er vi de facto søkkrike.

Likevel pågår akkurat nå diskusjonen om hvor stor del av Norges flyktningutgifter Norge kan velte over på de aller fattigste landene.

Dette kan være de 45 landene Støre nevnte på Stortinget tirsdag, som nå får kjøpe langt mindre hvete av Ukraina, eller Libanon som står midt i en rekke av kriser. Libanon har tatt imot over to millioner flyktninger, over 1,5 million fra fra Syria. Flyktningene utgjør rundt 25 prosent av befolkningen i et land som over lang tid har vært rammet av inflasjon, arbeidsledighet og håpløshet.

Hjelpe der de er

Blant land som har tatt imot flest flyktninger i verden, topper Libanon statistikken, tett fulgt av flere land som sliter med fattigdom slik som Liberia, Uganda, Sudan, Etiopia, Bangladesh og Kamerun. Disse landene har gjort det norske politikere ønsker: De har tatt imot mennesker fra naboland til tross for fattigdom. Men de har gjort det under løfte om økonomisk hjelp fra vestlige land som Norge.

Når ukrainske flyktninger nå kommer hit, ligger alt an til at vi selv kutter grovt i den hjelpen. Både til mottak av flyktninger i Sør, men også i tradisjonell utviklingshjelp til landene som trenger det aller mest.

Uenighet internt

Jonas Gahr Støre har bekreftet til Vårt Land at regjeringen ville bruke det som heter ODA-godkjente bistandsmidler til mottak av flyktninger her hjemme. Det betyr at penger til flyktningmottak i Norge første året kan regnes som bistand.

Men ingen i regjeringspartiene har sagt nøyaktig hvor store kuttene til de alle fattigste skal bli. Grunnen er at det er sterk uenighet internt i regjeringspartiene. Til Vårt Land sa nylig Aps finanspolitiske talsperson Lise Christoffersen at det ikke er avgjort hvordan Ukraina-pakken skal finansieres.

Ikke minst har både Senterungdommen og AUF krevd at penger til Ukraina-potten ikke skal hentes ved å ta penger fra de fattigste i Sør. Som nevnt er Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen og tidligere Ap-statssekretær i UD, svært kritisk.

Det er god grunn til å tro at utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim, som nylig har vært i FN, vil kjempe med nebb og klør for å minske kuttene til de fattigste. Helt siden hun gikk inn i stillingen, har hun vært tungt engasjert i matvaresikkerheten i fattige land.

Det handler om moral

Det ligger an til en hard kamp i regjeringspartiene om kutt til de fattigste landene. Tirsdag var det nesten vanskelig å forestille seg at den samme Støre som sto på Stortingets talerstol og snakket om hvordan de fattigste blir rammet av krigen, er villig til å gjøre et slikt kutt.

Vi kan håpe han kjenner på usikkerheten og lytter til andre. Da bør han ikke låne øret til Frp, Høyre eller byråkratene i Finansdepartementet. Han bør lytte til sine egne. Både til utviklingsminister Tvinnereim, til regjeringens egne ungdomspartier og til Egeland. Egeland for sin del sier det klart og tydelig: «Revisorene i Finansdepartementet og på Stortinget må forstå at dette har null med overoppheting av norsk økonomi å gjøre. Disse pengene skal brukes i Afghanistan, Kongo og andre land som faller i skyggen av Russlands krig».

Godkjent som bistandsmidler

Dersom Støre likevel kutter, kan han skjule seg bak at en flytting av midler fra fattige land til bruk på flyktninger i Norge, er det formelt godkjent som bistandspolitikk. Men dypest sett handler det om moral. For det endrer ikke på det faktum at det rammer de fattigste. Og Norge vil ha gitt sitt lille til å bidra til økt sult og sosial uro.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Leder- og kommentarstoff og verdidebatt.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar