Fransk valg: Europa puster lettet ut

Da Emmanuel Macron møtte jublende tilhengere foran Eiffeltårnet søndag kveld, kunne også Europa puste lettet ut. Med seg hadde Macron kona Brigitte, men også yngre velgere som gikk side om side med dem da de banet seg vei blant lykkelige tilhengere.

Han har ikke hatt noe særlig grep på ungdommen, og å få dem over på hans side, er en av mange utfordringer han står overfor.

Krevende tider

For det er, og har vært, krevende tider.

Krevende tider trenger ledere med vidsyn og klokskap. Uansett hva man skulle mene om Emmanuel Macrons politikk og hva han har klart og ikke klart å få til i Frankrike de siste fem årene, er det liten tvil om at det er viktig for Europa at han ble gjenvalgt.

Et talende eksempel på det, er at tre statsledere (fra Tyskland, Portugal og Spania) fant det nødvendig å advare franskmenn på forhånd mot å gi sin stemme til Le Pen når de sto «mellom en demokratisk kandidat og en kandidat for det ekstreme høyre».

Det er svært uvanlig at statsledere blander seg inn i andre lands innenrikspolitikk og valg på denne måten.

[ Paris-massakren som ble dysset ned ]

En bragd å bli gjenvalgt

Med Macron i Élyséepalasset i en ny periode, vil det europeiske samarbeidet styrkes, og ikke bli bygget ned, som Marine Le Pen ønsker, selv om det ble tonet ned i årets valgkamp. Hun ville gjøre EU om til en «allianse av nasjoner», der suvereniteten til ethvert medlemsland blir respektert, og hun vil sette strek over militært samarbeid med Tyskland.

Søndagens valg må sies å være en bragd for Emmanuel Macron: Han er den første sittende, franske president som er gjenvalgt de siste 20 årene. Det til tross for at han kom sent inn i den nasjonale valgkampen, noe han ble kraftig kritisert for.

«Han visste ikke at det var valg før for to uker siden», spøkte satirikere og kritikere. France 24 skrev at Macrons valgkamp «i beste fall kunne kalles minimalistisk».

Selv om Frankrikes naboer er fornøyd, er det skjær i sjøen Macron må manøvrere rundt

—  Une Bratberg

Men Macron er den som har hatt flest samtaler med Putin siden krigen startet. At han prioriterte det foran hjemlig valgkamp, vil mange se som et kvalitetstegn ved presidenten som ansvarlig statsleder.

Det har vært krevende år uansett hvem som hadde sittet ved makten: Gule vester-opprør, skuffelse over «elite-presidenten», pandemi med tilleggende protester mot tiltak – og krig i Europa.

– Bortsett fra en termitt-invasjon, er det lite Emmanuel Macron har blitt spart for, skrev Le Mondes Claire Gatinois.

---

Fakta om presidentvalget i Frankrike

• Presidentvalget i Frankrike gikk over to omganger.
• Sittende president Emmanuel Macron (44) vant første runde 10. april med 27,9 prosent av stemmene.
• Marine Le Pen (53) fra det ytterliggående høyrepartiet Nasjonal samling fikk 23,2 prosent, og uavhengige venstreorienterte Jean-Luc Mélenchon (70) fikk 22 prosent.
• Macron møtte Le Pen til andre runde 24. april og sikret seg 58,5 prosent av stemmene, mot hennes 41,5 prosent.
• De to møttes også i 2017 og Macron vant da med 66,1 prosent mot Le Pens 33,9 prosent.
• Valgdeltakelsen i andre runde i 2017 var på 74,6 prosent, mens den var på 72 prosent nå.

Kilde: Det franske innenriksdepartementet / NTB

---

Polarisert land

Selv om Frankrikes naboer er fornøyde, er det en del skjær i sjøen som Macron må manøvrere rundt.

Veldig forenklet kan man kanskje si at Europa trekker et lettelsens sukk fordi Macron vant. Franskmennene trekker et lettelsens sukk fordi Le Pen tapte.

Frankrike er mer polarisert enn noen gang, noe som kom tydelig fram i valgresultatet:

• Macron vant komfortabelt: 58,5 prosent stemte på ham.

• Men Marine Le Pen fikk hele 41,5 prosent, som er det høyeste noen gang. I 2017 fikk hun 33 prosent.

Ytre høyre har altså aldri stått så sterkt, og fikk 13 millioner stemmer. Sagt på en annen måte: Sammenlignet med valget for fem år siden, fikk Marine le Pen tre millioner nye stemmer.

• En annen rekord: Aldri før har så mange sittet hjemme. Så lav valgdeltakelse har man ikke sett i andre runde av presidentvalget siden 1969.

• De etablerte partiene, som sosialistene og de konservative, er nærmest knust.

Hjemmesittere

Macron erkjente da også i talen at mange av stemmene han fikk, ikke var på grunn av ham, men for at de ikke skulle gå til Le Pen:

– Jeg vil også takke dem, og si til dem at deres stemme gir meg en plikt, sa han.

[ Universitetsstrid om islamofobi og ytringsfrihet herjer Frankrike ]

Mange av hjemmesitterne var misfornøyde velgere som stemte på ytre venstrekandidaten Jean-Luc Mélenchon, som røk ut i første valgomgang, da han fikk tredje mest stemmer. Macron-leiren fryktet at de skulle bevege seg over til ytre høyre, eller nettopp protestsitte hjemme i sofaen.

Macron må få grepet på de unge. De er ikke glad i hverken ham eller Le Pen. Han hadde sannsynligvis ikke vunnet denne gangen uten stemmene fra de over 60 år. Det gjør Macron nok best dersom han gjør som han lovte under valgkampen: Satse på klima. Macron pusset den grønne profilen blankere under valgkampen og har lovet at Frankrike skal bli det første av de store landene til å kvitte seg med olje, kull og gass som energiformer.

[ Hundretusenvis av mindreårige utsatt for overgrep av katolske prester i Frankrike ]

Presidentvalget er over, men snart venter det som kalles «Frankrikes tredje valgomgang»: Parlamentsvalget. Det er da vi får vite hvor mye handlingsrom Emmanuel Macron faktisk får. Sist fikk han flertall i parlamentet. Det er det langt fra sikkert at han får i år.