Kommentar

Voldspåske i Israel

UROLIGHETER: En profeti basert på Koranen sier at Israel skal gå under i juni 2022. Det er neppe det som er grunnen til den økende uroen og volden denne påsken. Men Israel har grunn til bekymring over utviklingen.

l

I påsken var det tjue år siden israelske styrker raserte deler av flyktningleiren i Jenin og etterlot seg 52 døde palestinere. Raad Hazem var sju år gammel da han opplevde israelske tanks rulle inn der han bodde. En stor del av barndommen hans satt faren hans i fengsel i Israel. Raad utdannet seg til dataingeniør, men følte ikke han kom noen vei.

Israelere har lenge kunnet la være å bry seg om situasjonen på Vestbredden. Utviklingen i Jenin peker mot at de igjen kommer til å måtte ta inn over seg resultatene av palestinernes situasjon

—  Erling Rimehaug

Uken før påsken i år kom han seg gjennom en åpning i sikkerhetsgjerdet rundt Vestbredden og inn i Israel. Om kvelden 7. april gikk han inn i Dizengoffgaten i Tel Aviv og skjøt mot folk på uterestaurantene. Tre sivile israelere ble drept og et titall skadet. Selv ble han skutt da han motsatte seg arrestasjon i Jaffa.

Etter det gikk israelske styrker inn i Jenin for å pågripe faren og brødrene hans og forberede rasering av familiens hus. De ble møtt med motstand både fra væpnede grupper og steinkastende ungdom. En 16 år gammel gutt og en 18 år gammel jente er døde som følge av skudd fra israelske soldater.

Fra Jenin til Jerusalem

Israelske aksjoner i områdene rundt Jenin førte også til voldelige sammenstøt, og det bredte seg uro over store deler av Vestbredden. Minst 17 palestinere er drept, blant dem folk som ikke var involvert i kampene.

I selve påskeuken spredte uroen seg til Jerusalem. Grupper av ungdom samlet seg inne på området rundt Al Aqsa-moskeen for å hindre jøder fra å komme inn dit. Det ble kastet stein mot busser. Etter fredagsbønnen gikk den israelske hæren til aksjon for å fjerne steinkasterne. At israelske soldater brukte våpen inne i helligdommen, skapte sterke reaksjoner. Jerusalem har vært preget av voldelige sammenstøt etterpå.

En lignende konflikt om helligdommene i Jerusalem i fjor vår eskalerte til full krig etter at palestinere i Gaza skjøt hundrevis av raketter mot Israel. Enn så lenge ser det ut til at det ikke vil utvikle seg så dramatisk i år. Men årets konflikt inneholder likevel utviklingstrekk som bør bekymre Israel.

Terroren vender tilbake

Hittil i år har 14 israelere blitt drept i ulike terrorangrep. Det er mange år siden Israel har opplevd en lignende bølge av terror. I 2018 var det en bølge av knivangrep – men det var spontane handlinger av enkeltpersoner. I år er det skytevåpen som er brukt, og angrepene ser ut til å ha vært planlagt.

Før 2005 var dødelige angrep på sivile noe israelere fryktet til daglig. At dette tok slutt, er ofte tilskrevet sikkerhetsgjerdet som Israel bygde rundt Vestbredden. Angivelig skulle det holde terrorister ute. Raad Hazem er et eksempel på at det ikke fungerer slik. Tusenvis av palestinere krysser gjerdet illegalt hver eneste uke for å arbeide i Israel, og det er en smal sak for terrorister å komme seg over.

Det som derimot har bidratt sterkt til å begrense terroren, er de palestinske sikkerhetsmyndighetenes samarbeid med sine israelske kolleger. Fatah-regimet på Vestbredden bruker dette samarbeidet til å holde konkurrentene i Hamas, Islamsk jihad og lignende grupper nede, mens Israel får verdifull etterretning og hjelp til å stanse terroraksjoner.

Omstridt sikkerhetssamarbeid

Mange palestinere ser dette samarbeidet som svik. Særlig synlig blir det når israelske soldater går inn i områder, som etter Oslo-avtalen skal være kontrollert av palestinske myndigheter. Soldatene går inn i palestinske hjem om natta, ransaker og arresterer folk. Det blir ofte sammenstøt mellom soldatene og lokalbefolkningen, som noen ganger fører til skader og dødsfall. At deres egne myndigheter ikke beskytter dem mot slikt, er ytterst kontroversielt i den palestinske befolkningen.

President Mahmoud Abbas har en rekke ganger truet med å bryte samarbeidet med Israel. Men det har aldri skjedd, trolig fordi Abbas trenger samarbeidet for å holde seg ved makten, også fordi det gir økonomiske og andre fordeler til hans lojale folk.

Jenin som lærestykke

I Jenin blir du fort minnet om palestinernes kamp. Foran politistasjonen står et monument over palestinsk motstand, og like i nærheten en hest laget av restene av en palestinsk ambulanse som ble rammet av en israelsk rakett i 2002. For noen år siden opplevde jeg at byen ble avstengt etter et israelsk raid som førte til at palestinske ungdommer ble drept, og i nærheten pustet jeg for første gang inn israelsk tåregass. Men Israel har regnet byen som trygg, og mange israelske borgere har dratt dit for å handle.

Pandemien førte til at Israel stengte grenseovergangen ved Jenin, noe som rammet økonomien hardt. Så avlyste Mahmoud Abbas det tillyste palestinske valget. Tilliten til de palestinske myndighetene stupte. Fatah mistet kontrollen, og Hamas, Islamsk jihad og andre grupper har overtatt. Flyktningleiren er blitt barrikadert, og folk har væpnet seg mot israelske raid. Den Fatah-utnevnte guvernøren har nektet å gripe inn mot dette.

Trolig svekker dette sikkerhetssamarbeidet på grunnplanet, og dermed Israels mulighet til å avdekke terror på forhånd. Israelere har lenge kunnet la være å bry seg om situasjonen på Vestbredden. Utviklingen i Jenin peker mot at de igjen kommer til å måtte ta inn over seg resultatene av palestinernes situasjon.

Profeti om Israels undergang

På palestinske sosiale medier sirkulerer nå en profeti som den islamske lærde Bassam Jarrar kom med i 1992. Basert på tolking av Koranen spådde han at Israel vil gå under i juni 2022. I mangel av bedre håp, kan de trøste seg med den.

Israel går nok ikke under, men det ligger mange vanskeligheter foran. Et av signalene er at Vladimir Putin, lenge en venn av Israel, nå har gitt sin støtte til de palestinske opprørerne i Jerusalem.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug har i en årrekke vært en av Vårt Land profiler, som redaktør og journalist, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar