Kommentar

Guds sterke svakhet

GUDSBILDE: Er Gud sterk eller svak? Allmektig eller avmektig? I påsken ser vi at Gud er begge deler.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Eg seier ‘Eg trur på Gud Fader den allmektige’, og tenkjer at eigentleg trur eg ikkje på det eg seier, eller eg trur på det i ei viss tyding, så eg kan heller ikkje seia at eg ikkje trur på det, men det gjer godt å tenkja på at også apostlane sa desse orda, ja dei fyrste kristne, dei som vart kalla for dei små, tenkjer eg, og om Gud ikkje er allmektig, men heller avmektig, så er han likevel til stades i alt som er og i alt som skjer». Slik ligger Asle og fabulerer i Jon Fosses bok Eit nytt namn.

«No må eg gje meg med denne tenkjinga mi, den fører ingen stad hen», tenkte Asle rett før han begynte på tankerekken ovenfor. Slik er det vel med mange av oss, at vi kan ikke la være å tenke på det som vi ikke kan finne ut av, kanskje fordi det er umulig å fatte.

Allmakt som tankekors

Den menneskelige ondskap og ødeleggelsestrang som har utfoldet seg i Ukraina har rystet oss. Vi må åtti år tilbake – og dermed utenfor det som kalles manns minne – for å finne noe tilsvarende her i Europa. De spørsmålene som ble stilt den gang, melder seg med fornyet styrke.

Gud er den mektige Fader som har skapt himmel og jord. Men Gud er også Sønnen, som ga avkall på alt for å ende opp i den totale avmakt på korset

—  Erling Rimehaug

Særlig er begrepet Guds allmakt blitt et tankekors, for hvordan kan han ha all makt og likevel la dette skje? Ideen om Guds allmakt har fått mange til å miste troen eller ta avstand fra en Gud som framstår som ond. Derfor har mange teologer svart at Gud er svak. Han er hos oss i vår svakhet, han lider med oss, han trøster oss og holder oss oppe – men han er ikke den som styrer alt som skjer.

Det er et trøsterikt svar som lar oss beholde en god Gud, men jeg opplever at det likevel blir utilstrekkelig. En Gud som bare er svak, som ikke har noen kontroll over historiens gang, er ikke den Gud jeg trenger. Dessuten må vi barbere bort mye av det Bibelen sier om Gud.

Skapt oss en avgud

Gud presenterer seg som «Den allmektige» i Første Mosebok. Det vil si, det gjorde han inntil 2011 i Bibelselskapets oversettelse. Nå presenterer han seg som «den veldige». Begge deler er en oversettelse av det hebraiske «shaddai». Hva det opprinnelig betydde, er uklart og omstridt. De som vel hundre år før Jesu tid oversatte til gresk, brukte ordet «pantokrator», som betyr allhersker. Det var en tittel som ble brukt på den romerske keiser. Forestillingen om en som er enda mektigere enn keiseren har preget gudsbildet gjennom tidene.

«Eg trur på det i ei viss tyding», sier Asle (eller kanskje Jon Fosse), og slik tenker jeg også. Jeg tror ikke Gud er allmektig i den forstand at han dirigerer alt som skjer, både hva mennesker gjør og ikke gjør og hva naturkreftene foretar seg.

Å forstå Gud slik, er noe som kom med opplysningstiden, sier Marius Mjaaland i sin «Systematisk teologi». «Spørsmålet er om man ved denne absoluttiseringen av gudsbegrepet hadde skapt seg en avgud», sier han.

En Gud som er redd og ensom

Den totalitære romerske herskeren er den totale motsetningen til den kristne Gud. Siden denne misforståelsen av Guds allmakt er så vanlig, burde vi kanskje avskaffet begrepet allmakt, og kanskje er det hva Bibelselskapet vil bidra til med sin nye oversettelse. For Bibelens gudsbilde er langt rikere.

Gud er den mektige Fader som har skapt himmel og jord. Men Gud er også Sønnen, som ga avkall på alt for å ende opp i den totale avmakt på korset. Og dermed er vi framme ved den høytiden vi er gått inn i.

I morgen møter vi et menneske vi kan identifisere oss med: En som er redd og ensom, som frykter lidelse og død og som tigger om å få slippe unna. Det er mange mennesker som har hatt det slik i Ukraina de siste ukene. At Gud har en slik erfaring, gjør at det går an å rope til ham, at det går an å tro at han både forstår og kan gi trøst.

Et dynamisk gudsbilde

Så kommer langfredag. Den uskyldige må lide og dø for de mektige menns maktspill og unnfallenhet. Det er også sørgelig aktuelt og velkjent, og vi har i maktesløst raseri sett det skje igjen og igjen. Så avmektig har også Gud vært. Gud kan lide med oss i vår svakhet, for han er prøvet i alt på samme måte som vi.

Men så skjer det totalt uventede. Påskedag framstår den beseirede som seierherre. Det umulige blir mulig. Gud framstår som sterk, sterkere enn ondskap og død. Men det er nettopp gjennom svakheten han blir sterk. Dette er det dynamiske gudsbildet Bibelen gir oss.

«Gud ikke bare var og er, men han kommer. Han er oppstandelsens Gud – han er framtiden», skriver teologen Jürgen Moltmann i «Håpets teologi». Oppstandelsen innebærer at verden ikke er låst i sitt spor. Gud kan alltid gjøre noe uventet.

Alt ble ikke bra

«Alt skal bli bra», skrev barna for to år siden. Men alt er ikke blitt bra. Pandemien har bleknet bort, men vi har fått krigens redsler i stedet. Frykten for atomutslettelsen er vendt tilbake – og i bakgrunnen spøker klimakrisen.

Spenningen mellom verden slik vi opplever den og Guds løfter om framtid og håp er et gjennomgående tema i Bibelen. Ikke minst finner vi det i Klagesangene. Der kastes realismen i ansiktet på Gud. Hvor er du, hvorfor griper du ikke inn? Klagen er en anklage.

«Det må regnes som en svært farlig handling å trekke Gud for Guds egen domstol anklaget for å være urettferdig», skriver Walter Brueggemann om Bibelens klagesalmer. Men slik holdes kravet om rettferdighet oppe. «Hvis spørsmål om rettferdighet er upassende foran tronen, blir det snart også upassende i offentligheten, i skoler, sykehus, politikken og rettssystemet», sier han.

Det er vi som har ansvaret

Vårt rop etter en sterk Gud som ordner opp kastes slik tilbake på oss. Det er vi som er ansvarlige for den verden vi lever i. Men om vi tar dette ansvaret inn over oss, kan vi gjøre det i håp til en Gud som har historien i sin hånd og som vil sørge for at alt blir bra.

Slik sier Moltmann det: «Gud er ikke taus. Gud er ikke død. Gud venter. Gud er tålmodig med oss og holder ut med oss. Gud gir oss tid og framtid».

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar