Kommentar

Frie medier under press

Uavhengig journalistikk er truet over store deler av verden, ikke bare i et krigførende Russland. Noen ganger må vi minnes om hvor livsnødvendig frie medier er for å utvikle gode samfunn.

l

En slik påminnelse fikk vi da den modige journalisten Marina Ovsjannikova sist uke ropte ut sin protest mot Ukraina-krigen midt under den russiske dagsrevyen i statlige Kanal 1 der hun var ansatt, mens hun holdt opp plakaten med sitt krystallklare budskap: «Stopp krigen, ikke tro på propagandaen, de lyver for dere».

I løpet av de ti sekundene det gikk før sendingen ble avbrutt, avkledde Ovsjannikova den statspåtvungne, orwellske nytalen som preger russiske medier: Om en krigføring som verken er krig eller invasjon, men kun en «militær spesialoperasjon» – alt mens rakettene hagler over boligblokker, forsamlingshus og militære mål i Ukraina, med tusener drepte og millioner på flukt. Det ironiske er at det sovjetiske regimet i Moskva var en av modellene for George Orwells dystopiske 1984.

Putins våpen

Kneblingen av frie medier har vært blant president Vladimir Putins skarpeste våpen for å stagge kritikk og beholde makten gjennom mer enn to tiår. Sensurlovene er blitt stadig strammere, det ene frie mediet etter det andre har gitt opp, og i fjor høst ble blant andre landets største uavhengige nettkringkaster, TV Dozjd, stemplet som utenlandske agenter. En uke etter invasjonen i Ukraina, 3. mars, hadde kanalen sin foreløpig siste sending, da staben gikk ut av sendingen til tonene av Svanesjøen. Også den liberale radiokanalen Ekho Moskvy er tvunget til taushet under krigen.

Det er livsfarlig når medier blir kneblet slik det har skjedd i Russland de siste årene, men det er også farlig å ta for gitt en fri og uavhengig presse i vestlige demokratier

—  Geir Ove Fonn, kommentator

På siste Indeks for pressefrihet fra Reportere uten grenser, en liste som Norge topper, er Russland helt nede på 150.-plass av 180 land. Beskrivelsen av utviklingen for mediene under Putins regime er dyster: «Gjennom drakoniske lover, blokkering av nettsider, brudd på internettforbindelsen, struping av ledende nyhetsmedier som må gi opp sin eksistens, har presset på uavhengige medier vokst jevnt og trutt siden de store protestene mot myndighetene i 2011 og 2012». Sensuren er skrudd ytterligere til under Ukraina-krigen, med trusler om inntil 15 års fengsel for dem som publiserer det som myndighetene definerer som «falsk informasjon».

Etterlengtet fredspris

Fjorårets Nobels fredspris gikk til to journalister, filippinske Maria Ressa og redaktør Dmitrij Muratov i den uavhengige russiske avisen Novaja Gazeta. Det var en etterlengtet anerkjennelse av den livsviktige innsatsen kritiske journalister og medier yter for ytringsfriheten, som er en forutsetning for demokrati og varig fred. Russiske Muratovs Nobel-foredrag kunne knapt satt tydeligere ord på det som nå skjer i Putins aggressivt nasjonalistiske Russland, inkludert i de statskontrollerte mediene:

«Diktaturene har sørget for å gjøre det lettere å utøve vold. I landet vårt, og ikke bare der, er det vanlig å tenke at politikerne som unngår blodsutgytelse, er svake. Derimot er det sanne patrioters plikt å true verden med krig. Makten selger aktivt ideen om krig. Folket som er påvirket av den aggressive markedsføringen av krig, blir vant til å tenke at krig kan aksepteres. Regjeringer og propaganda-støttespillere som de omgir seg med, bærer det fulle ansvar for den militaristiske retorikken på statlige TV-kanaler».

Profetisk tale

Muratovs ord er dessverre blitt profetiske med tanke på dagens krig, og kan samtidig stå som en nødvendig påminnelse om den avgjørende betydningen av uavhengig, etterrettelig og kvalitetssikret journalistikk. Sett fra et norsk ståsted kan dette virke som overflødige ord, i en tid der våre medier dekker bredere og borer dypere enn kanskje noen gang før – og der vi altså topper Reportere uten grensers globale indeks over pressefrihet.

Det er en topplassering som er bygget opp gjennom bevisst mediepolitikk i mange tiår, inklusive betydelige støtteordninger. Det er likevel bare noen år siden kvaliteten var lavere enn nå, da den omveltende digitaliseringen førte til betydelig nedbemanning i norske redaksjoner, etter et kraftig bortfall av annonseinntekter og tap av abonnenter. Fortsatt stjeler lavt beskattede, amerikanske giganter som Facebook og Google storparten av annonsemarkedet, ja så mye at en ledende avis som Aftenposten i dag bare får 20 prosent av inntektene sine fra annonser, mot 80 prosent for noen år siden.

Frie medier truet

Det livskraftige norske mediemarkedet er dessverre ikke representativt for den globale utviklingen. FN-organet Unesco kom nettopp ut med en omfattende rapport, Journalism is a public good: World trends in freedom of expression and media development, som kraftfullt advarer om at den uavhengige og profesjonelle journalistikken er truet fra flere hold. Gjennom et par år med koronapandemi skulle man tro betydningen av kritiske og korrekte medier ble tydeligere enn noen gang, men rapporten viser at myndighetene i 98 av 144 undersøkte land har utnyttet pandemien til å begrense pressefriheten.

Ifølge rapporten har 85 prosent av verdens befolkning opplevd en svekkelse av pressefriheten i egne land de siste fem årene. Selv i land med lange tradisjoner for å verne om frie og uavhengige medier meldes det om dårligere pressefrihet, delvis på grunn av finansielle og teknologiske endringsprosesser som ikke minst har tvunget lokale nyhetsmedier til å legge ned.

Journalistikk koster

Det er flere negative funn i rapporten: En betydelig økende sensur av nettplattformer, manglende framgang når det gjelder kjønnsbalanse både i redaksjonene og blant kildene, betydelig svekket tillit til mediene i en tid der falske nyheter florerer, 455 journalister drept de siste fem årene, og rekordmange journalister er fengslet. Unesco anbefaler å møte utfordringene med nye regler for sosiale medier, statlig støtte til selvstendig public service-journalistikk, større engasjement fra private aktører for å beskytte den frie og profesjonelle journalistikken, samt et sterkere rettsvern for journalister som utsettes for trusler, hat og vold.

Det er livsfarlig når medier blir kneblet slik det har skjedd i Russland de siste årene, men det er også farlig å ta for gitt en fri og uavhengig presse i vestlige demokratier. God journalistikk koster, og er ikke alltid kommersielt lønnsom, men prisen for samfunnet er mye høyere dersom vi ikke tar oss råd til å holde oss med medier som kan informere, avdekke, belyse og inspirere til å styrke og verne demokrati og ytringsfrihet.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar