Kirkerådet har talt. Elleve stemte torsdag kveld for at domprost i Fredrikstad, Kari Mangrud Alvsvåg, skal bli ny biskop i Borg bispedømme. Fem stemte på MF-professor og hovedmotstander Harald Hegstad. Den tredje kandidaten, Kåre Rune Hauge, fikk én stemme.
Kirkerådets valg er på ingen måte overraskende, selv om det har vært spennende helt til siste slutt, Mens Alvsvåg tidlig seilte frem som folkets favoritt med et svært høyt antall stemmer (34 prosent) i den rådgivende avstemningen i bispedømmet, viste Hegstad seg å være biskopenes favoritt med det som også må sies å være uvanlig klar støtte (ni av tolv) i Bispemøtet.
Teologiske kvalifikasjoner
Alvsvågs mange stemmer i bispedømmet under den rådgivende avstemningen vitner om en sterk lokal støtte. Dette har nok utvilsomt vært en viktig faktor når Kirkerådet fattet sin beslutning. Det er på mange måter klokt av Kirkerådet å vise at de på denne måten anerkjenner det lokale engasjementet og preferansene – selv om biskopene var av en annen oppfatning.
Det er helt sikkert dem som blir skuffet over at Hegstad ikke ble valgt, ikke minst fordi han har blitt trukket frem som en så sterk teologisk bauta som Bispemøtet ville hatt stor nytte av. Da er det viktig å ha med seg at Alvsvåg på ingen måte er en teologisk lettvekter, selv om hennes teologiske kunnskaper ikke har vært like mye snakket om.
For teologi er som kjent ikke bare noe som foregår på utdanningsinstitusjonene, det foregår også i praksis ute i kirkene – og derfra har Alvsvåg verdifull erfaring både som prest og prost.
Noen vil kanskje si at Kirkerådet har valgt minste motstands vei
— Elise Kruse, religionsredaktør
Ny generasjon
At den nye biskopen er en del yngre enn resten av bispekollegiet kan ha både fordeler og ulemper, men uansett hvordan man snur og vender på det er det ingen tvil om at valget av en 51-åring er første tegn på et generasjonsskifte blant landets biskoper.
I løpet av de neste par årene vil også biskop i Hamar, Solveig Fiske, og biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, byttes ut – og dermed ligger mye til rette for at flere fra Alvsvågs generasjon kan innta Bispemøtet.
Kirkerådet må også ha vært klar over at de sender dette signalet ved å velge Alvsvåg For mens Hegstad er samme generasjon som flere av de sittende biskopene og ikke minst er blitt brukt mye som rådgiver for Bispemøtet, representerer Alvsvåg på mange måter en nytenkning i denne sammenheng.
Hun har andre referanserammer og vil gjøre seg andre refleksjoner som kan bli et spennende tilskudd i det sittende kollegiet.
[ Åste Dokka: «Noen ganger er kanskje en fjern Gud akkurat det vi trenger for å holde ut smerten» ]
Fremtidens bispevalg
Noen vil kanskje si at Kirkerådet har valgt minste motstands vei. De har valgt bispedømmets favoritt og de har valgt den med den tilsynelatende mest forutsigbare veien til bispetjeneste de seneste årene: å gå fra prest, til prost, til biskop.
Samtidig er det viktig å huske på den omfattende prosessen som ligger bak hver eneste valgt biskop i Norge. I tillegg til en lang og seig nominasjonsprosess kommer altså rådgivende avstemninger og store intervjuer etterfulgt av grundige diskusjoner.
Akkurat hvordan intervjuene utspiller seg er det få fra utsiden som vet, men det som er sikkert er at prosessen for noen nok fremstår så krevende at de ikke tenker tanken en gang. Det kan ha betydning for rekrutteringen av framtidas biskoper og bør tenkes grundig gjennom av kirkas folkevalgte framover.
Men for Kari Mangrud Alvsvåg var prosessen denne gangen verdt det. Forhåpentligvis vil Den norske kirke med henne også få noen kloke svar på framtidas rekrutteringsutfordringer, ikke bare for biskopene – men for hele kirka.
[ Svensk biskop mistet kappe og krage: – En ekstremt kraftfull reaksjon ]
