Vil Putin også snu?

Høsten 1962 satt vi klistret til radioapparatene mens sovjetiske skip med atomraketter om bord seilte mot den amerikanske blokadegrensen rundt Cuba. Ville skipene krysse linjen, og ville USA da senke dem - med full atomkrig som mulig resultat? Jeg kan ennå kjenne på frykten og på lettelsen da de sovjetiske skipene snudde.

Det var Cubas leder Fidel Castro som hadde bedt om sovjetisk støtte. Han hadde grunn til å føle seg truet av USA, som hadde innført blokade av landet og stått bak et mislykket invasjonsforsøk. Men da USA oppdaget at Sovjet var i ferd med å installere raketter som kunne nå USA med atomvåpen, bestemte president John F. Kennedy seg for å sette foten ned og forlange dem fjernet. Sovjets leder Nikita Khrusjtsjov kom til at USA mente alvor, og valgte å bøye av.

Vil Putin gå over grensen?

Atomkrigen truer kanskje ikke umiddelbart, men vi står nå overfor en lignende situasjon i Ukraina. Vil Putin gå over grensen, eller vil han etter hvert trekke styrkene tilbake? En slik styrkedemonstrasjon som Putin nå er i ferd med, har selvsagt til hensikt å etablere en trussel. Men trusselen varer bare en viss tid. Hvis styrkene bare blir stående på den andre siden av grensen, vil effekten etter hvert avta.

Kanskje kan Putin si seg fornøyd med at han har fått markert styrke og håpe det gir noen resultater. Problemet er om han kan trekke seg tilbake uten å tape prestisje.

—  Erling Rimehaug

Når man truer med noe, er det noe man vil oppnå. Hva Putin egentlig ønsker å oppnå, er det store spørsmålet. Det har han i og for seg svart på: Han ønsker en garanti for at Ukraina ikke blir med i Nato. En grunn for dette ønsket er at han ikke vil ha Nato-våpen så tett på Russland - omtrent som USA ikke ønsket sovjetiske våpen på Cuba. Det er trolig dette siste USA prøver å imøtekomme ved å åpne for forhandlinger om plassering av våpen i Europa.

[ Utenriksminister Sergej Lavrov sier USA er villig til å diskutere Russlands sikkerhetsbehov ]

Vil vi dø for Estland?

Men kravet om en folkerettslig bindende garanti for at Ukraina ikke skal bli med i Nato, må Putin vite at han ikke får oppfylt. Så hvorfor fremmer han det? Det kan være et påskudd for å gå til krig mot Ukraina når kravet ikke blir oppfylt. Men det kan også være et utspill for å oppnå noe annet.

Når Sverige viser fram sin militære beredskap på Gotland og Nato sender soldater og våpen til de baltiske republikkene, kan det se ut som man frykter Putin skal gjøre alvor av sitt ønske om å gjenopprette det russiske imperiet. Estland og andre baltiske land har helt siden de ble selvstendige i 1991 fryktet at Russland skal tvinge dem tilbake i folden. Derfor ble de med i Nato.

Men vil virkelig Norge og andre land la sine soldater dø for Estland? Det er for å forsikre om vår forpliktelse at det militære nærværet der nå trappes opp. Det er et signal om at vi er beredt. Det er knapt noen som tror at Putin nå har til hensikt å gå til krig for å få tilbake sine tapte land. Men markeringen skal også forebygge at han begynner å stille politiske krav der.

Splittelse i Nato

En mulighet er at Putin ønsker å så splittelse i Nato. Men det ser ut til at han har oppnådd det motsatte: Det er dannet en felles front mot Russland i EU og Nato. Også land som Finland og Sverige nærmer seg Nato på grunn av det russiske presset.

Men det er reell uenighet innen Nato. Tyskland har ikke villet medvirke til den militære opptrappingen i Ukraina. Tyskland og Frankrike var i sin tid mot at Ukraina skulle forespeiles et mulig Nato-medlemsskap. Frankrike ønsker et mer selvstendig forsvar av Europa, mens Storbritannia etter Brexit heller orienterer seg mot USA. Disse uenighetene kan komme til syne under presset.

[ NLM-varslere: «Generalsekretær Åslands utspill gjør det nå umulig å tie» ]

Putins våpen: Gass til Europa

Det er allerede full krise når det gjelder energipriser og forsyning i Europa. Vil Tyskland, Belgia og andre europeiske land tåle en stans i russiske gassleveranser? Her har Putin et virksomt våpen, som han allerede ser ut til å ha tatt i bruk til en viss grad. Selvsagt vil Russland tape betydelige inntekter om de stanser gass-salget. Men det kan være en kostnad Putin er villig til å ta.

Nato kommer ikke til å gå til militært motangrep om Russland angriper Ukraina. Derimot trues det med omfattende økonomiske sanksjoner. Det vil utvilsomt svi for russisk økonomi. Men det er ikke sikkert folk vil gi Putin skylden for det. Krig kan, i alle fall før den blir altfor langvarig og kostbar, snarere føre til indre samling og støtte til lederen.

Iran-avtale kan ryke

Sanksjoner mot Russland vil ramme europeisk økonomi, og særlig Tyskland. USA har langt mindre å tape, og er langt villigere til å ty til skarp lut. Men USA kan også tape på at konflikten trappes opp. USA er primært opptatt av forholdet til Kina, og vil helst sette inn ressursene i Asia.

Forsker Cecilie Hellestveit peker i en artikkel i Dag og Tid på at USA trenger russisk hjelp for å få til en atomavtale med Iran. Dersom det ikke blir en avtale, vil Iran forberede seg på krig med Israel og USA - og det vil drive dem i Russlands armer. Blant annet kan det føre til en avtale om Kaspiahavet, som vil sikre russisk dominans der. Det kan være en erstatning for gjennomslag for kravene i Ukraina, skriver hun.

Konfrontasjon førte til tilnærming

Hva ville Khrusjtsjov oppnå med rakettene på Cuba? De var også et mottrekk mot amerikanske raketter, blant annet i Tyrkia. Etter Cubakrisen ble rakettene i Tyrkia trukket tilbake og en tilnærming mellom USA og Sovjet begynte.

Så kanskje kan Putin si seg fornøyd med at han har fått markert styrke og håpe det gir noen resultater. Spørsmålet er om han kan trekke seg tilbake uten å tape prestisje. Han er sikkert smertelig klar over at det bare gikk to år fra nederlaget på Cuba til Khrusjtsjov ble avsatt.

[ Stoltenberg: Ingen planer om å sende Nato-styrker til Ukraina ]