Menighetsråd trenger ikke være sexy, men kan det bli litt mer gøy?

Jeg burde ha sett det komme. I valget til nytt menighetsråd i den lokale kirken stilte jeg som vara. Jeg kom inn på fast plass. For noen dager siden ble jeg formann. Hva i alle dager skjedde?

Kirkeledelsen i Den norske kirke (DNK) bør ta innover seg problemene med å rekruttere tillitsvalgte til Norges største medlemsbevegelse. Funnene i den nye kartleggingen fra Demokrati og folkevalgtutvalget bekrefter mine erfaringer etter vel seks år i et menighetsråd.

Ved sist kirkevalg slet vi livet av oss for å få minstemålet av kandidater til rådet i en kirke som har rundt 7000 medlemmer. Vi klarte det med et nødskrik.

«Vekke og nære»

Jeg tror at Kirkerådet vil finne noen svar – jeg vet i alle fall om ett – blant høringssvarene som er sendt inn om ny organisering av Den norske kirke.

Et menighetsråd skal «vekke og nære det kristelige livet i soknet» sier en paragraf i kirkeordningen. Men hva betyr egentlig det? Ansvaret trenger å defineres bedre – i en mer moderne språkdrakt. Forstår vi hvorfor vi gjør noe, er det lettere å gjøre det.

Mer gøy

Menighetsråd må enkelt sagt få det mer gøy. Det er nesten ikke grenser for hva et menighetsråd kan sette i gang på eget initiativ. I vår kirke arrangerer vi for eksempel medarbeiderfest for over 200 frivillige hver høst. Vi deler ut «Takk og pris»-prisen til en frivillig som har utmerket seg. Det er gøy.

Men enda viktigere er det at rådene får mer makt og innflytelse over sin egen kirke, mer følelse av å være menighetens styre. Det gjør rådsarbeid mer meningsfylt. Det kan også gi rådene et bedre rykte enn de har i dag.

[ «På tide å snakke om de folkevalgte i kirken» ]

Ansettelser og kirkerom

La meg være konkret: Menighetsråd må få mer å si i ansettelser, ikke minst når nye prester skal inn. Å «avgi en uttalelse» til et innstillingsråd, som innstiller til biskopen, som tar den endelige avgjørelse hvilken prest vi får, er ikke gøy.

Menighetsråd må få mer å si i ansettelser

Menighetsråd må få større myndighet til å ta avgjørelser om kirkebygningen og kirkerommet. I vår moderne arbeidskirke ville sognepresten, med menighetsrådets støtte, fjerne fronten på alterringen. Selv om det skulle skje midlertidig, måtte vi spørre biskopen om lov.

Slike etterlevninger fra en toppstyrt embetskirke dreper engasjementet. Lekfolket har blitt myndig – for lenge siden. En annen ting er at det ble bråk blant kirkefolket da deler av alterringen ble fjernet. Det var for så vidt gøy, for endelig brydde menigheten seg om noe menighetsrådet hadde bestemt. Dessuten tvang det oss som råd til å lytte bedre til medlemmene.

Ikke gjenvalg

Jeg har blitt formann fordi mange i vårt råd har søkt permisjon – av ulike årsaker. Pliktfølelsen hos meg slo inn. Men jeg tar ikke gjenvalg i kirkevalget høsten 2023. Da anser jeg min verneplikt i kirkens grasrotråd for fullført.

Men det er også litt synd. For det har tross alt vært litt gøy.

[ 3 av 4 DNK-folkevalgte er usikre eller ønsker ikke gjenvalg ]