Den norske kirke

3 av 4 DNK-folkevalgte er usikre eller ønsker ikke gjenvalg

KIRKEDEMOKRATI: En ny kartlegging av demokratiet i Den norske kirke viser at over 70 prosent av de folkevalgte trives i vervene sine, men like mange er usikre eller vil ikke stille til verv på nytt. – Grunn til bekymring, mener utvalgets leder.

– Vi ser at det er stadig vanskeligere å rekruttere flere kandidater enn det som er nødvendig. Et demokrati forutsetter at det skal være kandidater å velge mellom. Vi håper at økt bevissthet rundt de folkevalgtes rolle kan skape økt interesse for å stille til valg.

Det sier Harald Askeland om arbeidet i Demokrati- og folkevalgtutvalget i Den Norske kirke (DNK), som han har ledet. Til daglig jobber som fagdirektør i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA).

Utvalget la fredag morgen frem en rapport der de har kartlagt kirkedemokratiet i DNK og kommet med anbefalinger for å styrke de folkevalgtes rolle i kirkesamfunnet.

Hele rapporten kan du lese her.

Trives godt, men ønsker ikke gjenvalg

Det er Kirkerådet som har oppnevnt utvalget og i rapporten skildrer de noen av dagens utfordringer: «Det er vanskelig å rekruttere nok kandidater til valglistene, det er en forholdsvis høy gjennomsnittsalder blant de som deltar i kirkevalget, og av de som velges er det en lav andel som gir uttrykk for vilje til å stille til gjenvalg.»

Til rapporten hører det også med en undersøkelse som ble sendt ut til medlemmene i bispedømmerådene, de kirkelige fellesrådene og menighetsrådene for å kartlegge de folkevalgtes opplevelse av sin egen rolle.

På spørsmål om hvorvidt de folkevalgte trives med å være rådsmedlemmer, svarer over 70 prosent at de trives godt eller svært godt. Størst er andelen i fellesrådene, hvor over 80 prosent oppgir ett av de to beste alternativene.

Det som også utmerker seg i undersøkelsen er at over 80 prosent av de folkevalgte i menighetsråd og fellesråd oppgir at de er usikre eller ikke tror de ønsker å stille til gjenvalg, til tross for den høye graden av trivsel.

Bispedømmerådene har imidlertid en noe lavere grad av trivsel enn de andre rådene, men flere som oppgir at de vil stille til verv på nytt.

Grunn til bekymring

Harald Askeland trekker fram at den siste valgperioden i stor grad har vært preget av koronapandemien, og at dette kan være noe av forklaringen bak at en så liten andel ønsker å stille til gjenvalg. I tillegg nevner han at det ofte er en større andel som lar seg gjenvelge enn de som ser det som sannsynlig midt i perioden.

– Men det er klart det er grunn til bekymring når så mange sier at én periode er nok, erkjenner Askeland.

Han mener det er vanskelig å peke på en konkret forklaring ut fra resultatene i undersøkelsen, spesielt siden de fleste oppgir «det er på tide at andre får slippe til» som årsaken til at de ikke vil stille til gjenvalg.

På spørsmål om hvorfor medlemmene valgte å stille til valg i utgangspunktet, er oppfordring fra andre om å stille til valg, årsaken som utmerker seg mest blant besvarelsene på undersøkelsen.

Harald Askeland, KA. Kirkens hus. Fagdirektør i avdeling for sektorpolitikk og styring.

Vil gi mer penger

Blant de mange forslagene til tiltak for å styrke de folkevalgte i DNK som presenteres, legger utvalget vekt på økonomisk kompensasjon og mulig frikjøping av rådsmedlemmer. Til nå har det ikke eksistert en felles kompensasjonsordning, men nå mener utvalget at alle folkevalgte bør kompenseres, men at dette skal kunne tilpasses etter tidsbruk og økonomisk forhold på lokalt plan.

– Med det ønsker vi å markere at å sitte i et styringsorgan er et kirkelig verv. Det skal ikke stå på økonomi om noen ønsker å ta på seg et frivillig verv i kirka, forklarer Askeland.

Utvalget foreslår også at kirkerådets leder fra og med neste valg skal skal frikjøpes i full stilling. Dagens kirkerådsleder, Kristin Gunnleiksrud Raaum er frikjøpt i 50 prosent.

---

Kirkedemokrati og kirkelige råd

  • Menighetsrådene og bispedømmeråd velges ved direkte valg under Kirkevalget, hvor alle medlemmer i DNK har stemmerett.
  • Medlemmer til kirkelige fellesråd velges indirekte, ved at kandidater utpekes fra menighetsrådene.
  • I tillegg til de folkevalgte sitter det alltid en prest i menighetsrådet, en prost i fellesrådet og en biskop i bispedømmerådet i kraft av sine særskilte tjenester.

---

Teologisk gjennomgang

Selv om kirkedemokratiet har vært kartlagt ved tidligere anledninger, både i 1987 og ved kirkeforliket i 2008, mener utvalgets leder, Harald Askeland, at kirkedemokratiets mandat ikke har vært diskutert like grundig som det det gjøres i den ferske rapporten.

– Her vil vi gjenta og bekrefte den teologiske argumentasjonen for at det er viktig med demokratiske styringstjenester i Den norske kirke, sier Askeland.

---

Demokrati- og folkevalgtutvalget

Utvalg oppnevnt av Kirkerådet, bestående av:

  • Harald Askeland (leder)
  • May Lisbeth Hovlid Aurdal
  • Anne Dalheim
  • May-Eldrid Hanssen
  • Kåre Rune Hauge
  • Harald Hegstad
  • Signe Bock Segaard
  • Gunnar Winther
  • Ellen Elisabeth Wisløff

---

Liv Mari Lia

Liv Mari Lia

Liv Mari Lia er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Den norske kirke