Kommentar

Strålende framtid for kjernekraft?

På nyåret legger EU fram sin liste over hvilke energiformer som skal regnes som grønne, og som dermed får anbefaling som bærekraftige investeringer. Der kan den lenge utskjelte kjernekraften få innpass.

kk

Kikket man innom en studenthybel ved inngangen til 1980-tallet, var særlig ett plakatmotiv en gjenganger: Rolf Grovens «Atomgutten», en storøyd pjokk foran et dampende atomkraftverk, med tønner av formodentlig strålefarlig avfall flytende i strandkanten. Å være mot kjernekraft var nærmest obligatorisk i ungdomsmiljøene, gjerne understreket med jakkemerket «Atomkraft? Nei takk!», i en tid preget av truende atomvåpenopprustning og voksende miljøbevissthet.

Vi står foran en tilspisset debatt om kjernekraftens framtid, når landene nå må foreta krevende kutt i sine klimagassutslipp, og tusenvis av kullkraftverk skal avvikles

—  Geir Ove Fonn

Tsjernobyl og Fukushima

Natt til 26. april 1986 utløste en brann i kjernekraftanlegget i Tsjernobyl en katastrofe som nesten skulle gi denne industrien banesår. Drøye 35 år etter Tsjernobyl, og 10 år etter at jordskjelv og påfølgende tsunami utløste enda en alvorlig atomulykke i Fukushima i Japan, er imidlertid kjernekraft i ferd med å gjøre comeback som en grønn og klimavennlig energiform. I hvert fall argumenterer kjernekraftindustrien iherdig for at verden ikke har noen sjanse til å nå ambisiøse klimamål uten storsatsing på denne energiformen.

I Europa har høsten og vinteren demonstrert sårbarheten til væravhengig vind- og solkraft, og delvis også vannkraft. Kombinert med økte klimaavgifter og forestående nedstengning av kullkraftverk og kjernekraftverk i flere land, har dette skapt smertefulle energipriser. For tilhengerne av kjernekraft styrkes argumentene for å satse stort på en energiproduksjon som ikke bare har null CO2-utslipp, men som også er fullstendig væruavhengig og kan levere elektrisitet jevnt og trutt hele året, og som statistisk sett er mye sikrere enn ryktet skulle tilsi.

Støtte fra FNs klimapanel

I FNs klimapanels spesialrapport om 1,5-gradersmålet (SR15) i 2019, konkluderte alle scenarioene med at andelen kjernekraft må økes kraftig for å nå dette ambisiøse målet. I de mest ekstreme tilfellene må andelen nesten dobles innen 2030, og tredobles innen 2050. I dag står verdens 440 kjernekraftreaktorer for rundt 10 prosent av den globale elektrisitetsforsyningen. I EU er andelen en fjerdedel, og kjernekraften utgjør nesten halvparten av den utslippsfrie elektrisiteten i de 27 medlemslandene.

Den nederlandske regjeringen gikk nettopp bort fra tidligere vedtak om å avvikle driften av kjernekraftverk i 2030, og har i stedet gitt klarsignal til å bygge to nye kraftverk. I Frankrike - Europas største produsent av kjernekraft - er president Emmanuel Macron EUs fremste pådriver for mer kjernekraft. Han har bidratt til en ny allianse med østeuropeiske land som Tsjekkia, Ungarn, Polen og Romania, som ønsker investeringer i kjernekraft. Også i Finland er kjernekraft en vesentlig del av energimiksen, der den tredje atomreaktoren ved Olkiluoto-anlegget startet opp like før jul.

Et splittet Europa

I Belgia er det derimot meningen å stenge landets to kjernekraftverk innen 2025, for å erstatte dem med gasskraft, en mer klimafiendtlig løsning. Vårt naboland Sverige har stengt ned seks av sine 12 kjernekraftanlegg, og Europas økonomiske lokomotiv Tyskland står fortsatt fast ved Merkel-regjeringens vedtak kort tid etter Fukushima-ulykken i 2011, om å avvikle kjernekraften helt. Siden har Tyskland halvert sin produksjon av kjernekraft, og tyskerne skal i løpet av 2022 avvikle sine tre siste kjernekraftverk.

Det er dermed et splittet EU som nå venter i spenning på den såkalte «taksonomien» fra EU-kommisjonen, som skal legges fram i januar. Dette er en omfattende ordning for å klassifisere bærekraftige investeringer, som definerer hva som må til for at en investering skal regnes som klimavennlig og grønn. Kjernekraftindustrien håper på innpass som kan utløse massive investeringer og milliard-subsidier, mens skeptikerne advarer mot grønnvasking av en strålefarlig industri.

Mektige tilhengere

Mens EU strides, så støtter Storbritannias statsminister Boris Johnsons regjering økonomisk opp om flymotorprodusenten Rolls-Royce sine storstilte planer om å bygge små, modulbaserte atomreaktorer. Disse skal angivelig kunne produseres industrielt til mye lavere pris enn tradisjonelle kjernekraftverk, og med langt kortere tid før de kan være driftsklare.

Også i USA er flere selskaper - blant annet TerraPower der Microsoft-gründer og filantrop Bill Gates er styreleder - kommet langt i utviklingen av små reaktorer, ivrig støttet av Biden-administrasjonen. På høstens klimakonferanse i Glasgow slo Bidens energiminister Jennifer Granholm fast at kjernekraft vil være et «vesentlig verktøy» for å få ned klimautslippene fra elektrisitetsforsyningen. Det fortsatt tungt kullfyrte Kina er på samme kurs, med planer om 150 nye atomreaktorer de neste 15 årene. Og i Russland er behovet presserende for å modernisere en stor, men gammel og utdatert kjernekraftproduksjon.

Krevende klimakutt

Vi står foran en tilspisset debatt om kjernekraftens framtid, når landene nå må foreta krevende kutt i sine klimagassutslipp, og tusenvis av kullkraftverk skal avvikles. Fortsatt er mange miljøorganisasjoner svært skeptiske, ikke minst fordi de mener avfallshåndteringen av det strålefarlige atombrenselet ikke er godt nok løst. Andre er på glid, og mener klimatrusselen er så prekær at økt satsing på omstridt kjernekraft tvinger seg fram som en del av løsningen.

En spørreundersøkelse fra Norstat tidligere i år viste at de unge nå er de klart mest positive til kjernekraft. Mer enn 47 prosent av de spurte under 40 år sier seg «veldig enig» eller «enig» i at Norge selv bør satse på kjernekraft for å bidra til å løse klimakrisen, mens bare 20 prosent av de over 40 år deler den oppfatningen. Det kan se ut som Rolf Grovens «Atomgutten» i vår tid har fått andre og enda mer eksistensielle bekymringer for mennesker og natur enn faren for radioaktive katastrofer.

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar