Kommentar

Vi er ønsket

Kom du ikke i julestemning i år? Heldigvis handler julen om mer enn stemning.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

«Å kunne jeg bare bli barn igjen når juleklokkene ringer», synger Karl Martiniussens julesang. Julestemningen er lengselen tilbake til den sitrende forventningen og opplevelsen av trygg høytid i barndommen. Dit er det ikke lett å finne tilbake.

Julestemning er i det hele en skjør sak. Det skal så lite til for å ødelegge den. Og i år har det vært spesielt mye som kom i veien. Avlyste julegudstjenester, gjester som ikke kunne eller turde å komme, frykten for smitten.

Men julen handler ikke først og fremst om stemning. Den er en gave som vi kan leve resten av livet på. I år oppdaget jeg en ny side av det.

Oppdagelsen kom fordi jeg leste en artikkel av teologen Jürgen Moltmann i en artikkelsamling med tittelen «Is God a populist?» Jeg har fått mye ut av han som kalles «Håpets teolog» helt siden jeg leste hans håpsteologi for et kvart århundre siden. Det var en stor opplevelse å få møte ham personlig for et par år siden. Selv om han var fysisk skrøpelig, var han fortsatt en åndelig kraft, ikke minst i sin forventning til Guds framtid.

Det vi feirer i julen er at Gud valgte å bli menneske. Slik viste han at det betyr noe at menneskene eksisterer. Vi er elsket og ønsket. Vi eksisterer fordi Gud vil oss.

—  Erling Rimehaug

Burde i eksistere?

«Burde menneskene eksistere?» Dette er et helt grunnleggende spørsmål som krever svar, sier den nå 95 år gamle teologen i denne artikkelen. Jordkloden har eksistert i millioner av år uten noen mennesker, og den kommer til å fortsette å eksistere selv om vi forsvinner. Er vi bare et tilfeldig - og kanskje både unødig og skadelig - utslag av evolusjonen?

Om menneskeheten har en mening kan kanskje virke som et litt for stort og litt for teoretisk spørsmål. De fleste av oss finner livets mening på et mindre omfattende plan. Vi kan finne mening i de relasjonene vi har til andre mennesker. Vi kan finne mening i oppgaver vi løser, i hva vi er i stand til å skape. Vi kan finne mening i skjønnhet.

Likevel tror jeg Moltmann har rett i at usikkerheten om dette store spørsmålet smitter over på vår evne til å finne mening i tilværelsen. Hvis det bare er blind tilfeldighet som gjør at vi eksisterer, hvordan skal vi da kunne begrunne at våre liv betyr noe?

Julen gir et svar

Usikkerheten om vi har noen berettigelse er vår tids største åndelige fare, mener Moltmann. «Der denne tvilen kryper inn, kan vi resignere eller ganske enkelt la ting falle sammen rundt oss», skriver han - og ser dette som årsaken til at så lite skjer når det gjelder å redde oss fra økologisk sammenbrudd eller kjernefysisk utslettelse.

Da jeg leste dette, slo det meg at julen gir et svar på denne usikkerheten. Det vi feirer i julen er at Gud valgte å bli menneske. Slik viste han at det betyr noe at menneskene eksisterer. Vi er elsket og ønsket. Vi eksisterer fordi Gud vil oss. Og han vil bli en del av vår tilværelse slik at vi kan bli en del av hans.

Men hvilken verdi har et svar som bare kan ha gyldighet for de som er kristne? Blir ikke dette bare meningsløst tåkeprat for dem som ikke tror at Gud ble menneske i Kristus? Har de noen nytte av det?

Godvilje for menneskene

«Blant mennesker godvilje», sang englene julenatt, hvis vi skal oversette ordrett hva som står hos Lukas. Det har blitt utlagt på ulike måter av bibeloversettere, noen ganger slik at det kan lyde som Guds godvilje bare gjelder noen mennesker. Bibelselskapets nåværende versjon er «blant mennesker Gud har glede i». King James oversettelse er velkjent fra engelske julesanger: «Good will toward men».

Jeg har etter hvert funnet stor glede i å kunne si at evangeliet er Guds godvilje for alle mennesker. Jeg tenker at vi har noe godt å si til alle mennesker: En beskjed om at vår tilværelse er villet av Gud. Det utelukker ikke noen, og det gjelder enten de tror det eller ei.

Meningsfull plass i universet

Det betyr ikke noen nedvurdering av andre begrunnelser for at menneskelig tilværelse har mening. For eksempel kan naturvitenskapen fortelle oss at verden er konstruert nettopp slik at det er mulig for mennesker å leve her. At verden har akkurat de egenskaper som skal til for at det skal oppstå vesener som er i stand til å resonnere og glede seg over tilværelsen, er egnet til å skape undring.

Det kan tas som et argument for at det må være en Gud som skapte verden. Men også de som ikke tror på Gud kan ta dette såkalte antropiske prinsipp som et tegn på at vi har en meningsfull plass i universet.

«Vi er her av samme grunn som alle andre. Vi har fått en sjanse til å leve, og vi har tatt imot den. Det er stort å leve. Det er det største av alt», svarer Simon i J.M. Coetzes «Jesu barndom» på spørsmålet «Hvorfor er vi her?» Og kanskje trenger vi ingen annen begrunnelse enn den intuitive opplevelsen av at det er bryet verd at vi lever. Men det er en utsatt begrunnelse i en tid hvor mange ikke har noen slik opplevelse.

Moltmann synes Guds kjærlighet er den beste begrunnelsen for at menneskene har eksistensberettigelse. Det er derfor han er full av håp. Håpet er begrunnet i at Gud har en god vilje for oss. Det er mer enn stemning. Det er noe å ta med seg i det nye året.



Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug har i en årrekke vært en av Vårt Land profiler, som redaktør og journalist, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar