Kommentar

Når redeligheten er glatt som teflon

Vi trenger et metoo-oppgjør som imøtegår selskaper som ødelegger folks liv og helse, men prøver å gli unna. Filmen Dark Waters viser hvor mye som skal til.

Kommentar om filmen Dark Waters.

Kjemiselskapet DuPont har i flere tiår håvet inn penger på en virksomhet som har blitt knyttet stadig sterkere til at folk blir syke og dør. De visste mye, men fortsatte. Advokaten Robert Bilott tok saken for menneskeheten, men seieren er som et såpestykke.

Kjemikaliene PFOA knyttes til kreft, leversykdom, misdannelser, sykdom i skjoldbruskkjertelen, svekket immunforsvar og hormonforstyrrelser. Jo mer PFOA, jo verre.

Netflix la nylig ut filmen Dark Waters, basert på The New York Times’ fortelling: The Lawyer Who Became DuPont’s Worst Nightmare.

Bucky Bailey poses for a portrait to promote the film "The Devil We Know" at the Music Lodge during the Sundance Film Festival on Monday, Jan. 22, 2018, in Park City, Utah. (Photo by Taylor Jewell/Invision/AP)

Kyrne døde

Fortellingen begynner med at advokaten Rober Bilott blir kontaktet av en brysk og opprørt bonde. Wilbur Tennant drev familiegården i Parkersburg i Vest-Virginia. Han hadde fått en alvorlig mistanke om at deponiet til kjemigiganten DuPont hadde noe å gjøre med at noe bare var riv, ruskende galt.

Buskapen hans pleide å være på rundt 200 kyr. Nå var 190 døde, og det ga ikke mening. Han hadde aldri sett noe som lignet. Tennene var svarte. Indre organer helt merkelige. Kyrne gikk til angrep på folk.

Bilott var ekspert på miljørett og jobbet i firmaet Taft i Cincinnati, men da som forsvarsadvokat for kjemiselskaper. Han sa til Tennant at han burde finne noen andre. Men da det viste seg at det var hans bestemor i Parkersburg som hadde tipset Tennant, tok han en biltur for å se.

Vi trenger et metoo-oppgjør med selskaper som ødelegger folks liv og helse, men prøver å gli unna.

—  Turid Sylte, journalist

Dårlig kjemi

Bilott visste ikke at dette skulle bli hans store sak i over 20 år. Han jobber fortsatt med den, legger ut siste nytt på Twitter, og er sannsynligvis grunnen til at mange har hørt at det er noe med teflon, og at det finnes kjemikalier som ikke brytes helt ned, perfluorerte stoffer, som PFOA.

Kollega Elisabeth Bergskaug skrev reportasjen Forgiftet av en usynlig fiende om disse «evighetskjemikaliene». PFOA forflytter seg med hav- og luftstrømmer, og er målt i blodet til mennesker på mange kanter av kloden.

Vel vitende

Det mest tankevekkende er at selskapet valgte å fortsette til tross for at de visste mye, og valgte å kjempe imot da Bilott begynte å nøste i saken. Han fant papirer fra DuPonts egne undersøkelser. Med søksmålene som kom, først med Tennant og senere massesøksmål, ble DuPont konfrontert med alvorlige følger.

Selskapet har betalt bøter og erstatninger, men ikke gjort det viktigste: Å stanse utbredelsen av PFOA, finne ut mest mulig om skadevirkningene og gjøre det som er mulig for å rydde opp.

PFOA ble brukt til å holde tynne belegg som Teflon klumpefrie. DuPont begynte å kjøpe det såpelignende stoffet fra produsenten 3M i 1951. 3M sa at det kjemiske avfallet ikke måtte havne i vann og avløp. Men PFOA sev inn i drikkevannskildene til mer enn 100.000 mennesker.

PFAS

Misdannelser

I 1981 fant 3M at PFOA ga fosterskader hos rotter. Da gjorde DuPont en studie av gravide ansatte i sin Teflon-avdeling. Av sju barn fikk to misdannelser i øynene. DuPont offentliggjorde ikke funnene.

Etter at Bilott og advokatselskapet Taft tok ut et massesøksmål mot DuPont i 2004, ble penger til forskning en del av forliket. Først i 2011 begynte resultatene å komme. Forskerne sa at det var en sannsynlig sammenheng mellom PFOA og helseproblemer.

Suksess med bismak

«Du har kanskje ikke hørt om alle merkene våre, men vi er i de tingene som gjør det mulig å gjøre det du gjør hver dag», skriver DuPont i dag på sine nettsider.

Å gjøre oppfinnelser som viser seg å være skadelige, kan skje. Men hva gjør du med det?

Her gir DuPont-historien noen assosiasjoner til metoo. Hva gjør at DuPont fornekter og fortsetter? Kan det handle om en maktposisjon som gjør blind? Altfor store penger å tape? Eller mener selskapet at farene er overdrevne?

Har også myndighetene for slapp tilnærming til miljøgifter når de spres av selskaper som både er store og lager nyttige produkter?

Stå opp

DuPont er neppe det eneste selskapet som har miljøgifter på samvittigheten. Antagelig går mange rundt i håp om at ingen Bilott-type dukker opp i deres farvann.

Oppgjør som Bilotts trenger all den støtte de kan få. Hvis ingen bryr seg, blir det enklere å slippe unna. Forskere som jobber med miljøgifter, opplever at innsatsen for å hindre utslipp og håndtere gamle, giftige utslipp, går alvorlig sakte.

Det kan være fordi vi som vanlige borgere vet lite om hva som faktisk finnes rundt oss og i oss. Myndighetene i mange land jobber med regelverk og retningslinjer, men foreløpig ser det ut som dette går altfor trått, nasjonalt og internasjonalt.

Ja, det er et vanskelig og krevende felt å få oversikt over. Men dette handler om noe som betyr mer enn det meste for folk, hvis de bare hadde vært klar over det: Egen helse. Å slippe å bli snikende forgiftet over tid, uten å vite det.

Bucky Baileys største ønske

I 2013 erstattet DuPont PFOA med et lignende stoff, som ifølge selskapet blir brutt mer ned. Men det er fortsatt mange spørsmål om erstatningen egentlig er særlig mye bedre.

I Dark Waters opptrer i en kort scene Bucky Bailey, som er et av barna fra Parkersburg som ble født med misdannelser. Han sier til Los Angeles Times at han ikke ønsker verken enkeltpersoner eller selskaper noe vondt.

«Jeg ønsker at folk skal ha suksess. Jeg ønsker at selskaper skal ha suksess. Men det jeg ønsker mer enn alt, er at de erkjenner det de har gjort».

La oss stille oss bak Baileys krav, hver gang vi står overfor noe som ligner, og med de posisjonene og det ansvaret hver av oss har.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i debattavdelingen i Vårt Land og har et bredt kompetansefelt innen religion, klima, bærekraft og politikk.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar