Kommentar

Klimakutt vil gi dobbel gevinst

Sist uke måtte skolebarn holde seg hjemme i Indias hovedstad Dehli, byggearbeider ble stanset, og kun livsnødvendig transport inn i byen ble tillat. Årsaken var ikke korona, men ekstrem luftforurensing, i stor grad fra fossile utslippskilder.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Forurensingsnivået i den indiske storbyen med 20 millioner innbyggere er alltid foruroligende høyt. Verst er det på denne tiden av året, når kjøligere luft legger seg som et lokk over byen og stenger inne de helsefarlige utslippene fra kullfyrte kraftverk, industri, biltrafikk og omfattende brenning av avfall og avlingsrester fra jordbruket.

Selv dagens eldre vil dra stor fordel av raske utslippskutt, i form av lavere risiko for forverret helse og for tidlig død.

—  Geir Ove Fonn, kommentator

Livsfarlige partikler

Værforholdene har bidratt til at smogen i det siste har ligget ekstra tett i den indiske hovedstaden, med et nivå som flere steder de siste par ukene har ligget mer enn 25 ganger høyere enn den maksimale grensen WHO anbefaler for såkalte PM 2.5-partikler. PM 2.5 er skadelige støvpartikler som kan havne i blodbanen og bidra til kroniske hjerte- og lungesykdommer når de pustes inn.

India huser ifølge en rangering fra den sveitsiske organisasjonen IQAir hele 22 av verdens 30 mest forurensede byer, og totalt får nærmere 1,7 millioner indere hvert år en for tidlig død grunnet luftforurensing, 17.000 av dem i Dehli. Da er det paradoksalt at nettopp India - i allianse med Kina - forhindret at bred enighet om utfasing av kull kom med i sluttdokumentet fra klimatoppmøtet i Glasgow. I stedet ble dette utvannet til at bruken av kullkraft skal trappes ned.

Argument i klimakampen

Det er med god grunn stor oppmerksomhet omkring utsiktene til dramatisk forverrede levekår, dersom ikke temperaturstigningen begrenses til godt under 2 grader Celsius, sammenlignet med førindustrielt nivå. «Problemet» er at utslippskutt vi innfører i dag, først vil ha virkning om flere tiår. For noen svekker det viljen til innsats at virkningen skjer så sakte, og globalt. Derfor vil det kunne virke motiverende for både enkeltpersoner og land dersom det ble lagt sterkere vekt på at CO2-kutt også vil ha en umiddelbar og lokal effekt, i form av mindre helseplager der luftforurensingen kuttes.

Globalt blir det anslått at luftforurensing tar livet av rundt 7 millioner mennesker hvert år. Det er betydelig flere enn Norges samlede befolkning, og like mange dødsfall som trafikkulykker, diabetes, tuberkulose, hiv, malaria, brystkreft og prostatakreft til sammen utgjør på verdensbasis. Rundt ett av 8,5 dødsfall skjer prematurt som følge av luftforurensing som bidrar til hjerteinfarkt, slag, luftveissykdommer og lungekreft.

Verst i fattige land

Dette rammer særlig regioner som India, Sørøst-Asia og Afrika, mens USA og Vest-Europa i større grad har bedret luftkvaliteten gjennom reguleringer og rensing av farlige partikler fra utslipp, selv om CO2-utslippene har forblitt høye.

Fattige land vil derfor ha størst helseeffekt av karbonkutt som bidrar til redusert luftforurensing, men det er også store fordeler å hente for rike land. En fersk amerikansk studie konkluderer med at en rask overgang til ren energi i USA, kan forhindre for tidlig død, sykehusinnleggelser og sykdom for millioner av amerikanere de neste 50 årene.

Ifølge forskerne kan så mange som 4,5 millioner mennesker i USA unngå prematur død innen 2070 gjennom mindre luftforurensing, hvis man innfører de tiltakene som er nødvendig for å holde temperaturøkningen under 2 grader Celcius. En slik redusert luftforurensing kan dessuten bety at 2,2 millioner amerikanere unngår å utvikle demens de neste 50 årene – en sammenheng som er blitt stadig tydeligere dokumentert de siste årene.

Drivkraft for Kina

Den enorme helsefaren ved luftforurensing fra fossile utslipp har vært en vesentlig drivkraft for at Kina de siste årene har lagt økt vekt på utslippsrensing og overgang til ren energi. Ubehaget og helserisikoen har skapt folkelig misnøye og utløst protester mot myndighetene, til bekymring for både sentrale og lokale makthavere i kommunistpartiet.

Ifølge en rapport fra Greenpeace, topper Kina likevel fortsatt listen over de landene som har størst økonomisk og velferdsmessig tap som følge av luftforurensing fra fossil energi. Forurensingen fra fossil energiforbrenning som kullkraftverk, veitrafikk og luftfart gjør at Kina årlig taper anslagsvis 900 milliarder dollar på grunn av lunge- og hjertesykdommer, for tidlig død og tapte arbeidsdager.

Det er altså ikke bare framtidens generasjoner som vil få gevinst av raskere klimagassutslipp enn det statene hittil har forpliktet seg til. Selv dagens eldre vil dra stor fordel av raske utslippskutt, i form av lavere risiko for forverret helse og for tidlig død. Noe å tenke på for stormaktenes aldrende statsledere?

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar