Kommentar

Til siste stikk

I løpet av et år har halvparten av verdens befolkning fått minst en vaksinedose mot covid-19, men på et kontinent er kun seks prosent fullvaksinert.

kk

Det kan kanskje virke som en evighet siden, men nå som det går mot jul har verden hatt vaksine mot covid-19 i ett år. I det året som har gått har i overkant av førti prosent av verdens befolkning blitt fullvaksinert, i seg selv et lite mirakel. Men vaksinedekningen er fortsatt svært skjev.

Mens de fleste land i Amerika og Europa har satt ett, to eller tre stikk i over femti prosent av befolkningen, er det en noe lavere andel av befolkningen i Asia som har mottatt vaksine. Noen land preget av uro og konflikt scorer særlig lavt, nemlig Afghanistan, Irak, Syria og Jemen. Også Papua New Guinea ligger langt bak i vaksinekappløpet.

En prosent

Resten av landene som nesten ikke har satt vaksiner ligger i Afrika. I Afrika er bare seks prosent av befolkningen på 1,2 milliarder fullvaksinert. WHO anslår at bare fem av 54 land vil nå målet om å få førti prosent av befolkningen vaksinert innen utgangen av året. Det dreier seg om tre øystater, Seychellene, Mauritius og Kapp Verde, samt Marokko og Tunisia i Nord-Afrika. Sør for Sahara ligger et helt belte av land rammet av konflikt og uro hvor mindre enn en prosent har fått vaksine, Tsjad, Kamerun, Sør-Sudan, Den demokratiske republikken Kongo og Burundi. Resten av landene har vaksinert mellom en og tjue prosent av befolkningen.

Selv om det nå kommer flere vaksinedose til Afrika, vil hvordan man deler teknologi, og hvordan man forholder seg til patentregelverket, ha noe å si lenge etter at denne pandemien er over.

—  Maren Sæbø, journalist

Det landet som har vært hardest rammet av pandemien i Afrika, Sør-Afrika, har vaksinert rundt en fjerdedel av befolkningen.

Går ikke raskt nok

Den gode nyheten er at takten i vaksineringen har tatt seg kraftig opp etter at de rikere landa begynte å komme i mål med sin vaksinering i sommer. For hver måned som har gått siden juli har WHO Afro, som er den regionale WHO-organisasjonen med sete i Republikken Kongos hovedstad Brazzaville, kunnet rapportere om nye rekorder. Og i oktober mottok afrikanske land dobbelt så mange vaksiner som i september – nemlig hele femti millioner på en måned.

Dette skyldes ikke minst det globale vaksinesamarbeidet Covax.

Men det går ikke raskt nok, og når vestlige land nå tilbyr sine innbyggere en tredje dose, vil det gå enda lenger før mange land i Afrika får gitt sine innbyggere et første stikk. Nøkkelen ligger i planen WHO og afrikanske land har om å utvikle flere høyteknologiske sentre i Afrika for vaksineproduksjon. Blant annet i Sør-Afrika. Ifølge denne planen skal mellom- og lavinntektsland nyte godt av avtaler om teknologideling, og slik kunne produsere egne mRNA-vaksiner mot covid-19. Forhåpentligvis vil man også kunne dele annen medisinsk teknologi.

Deler ikke teknologien

Men foreløpig har ingen av produsentene bak mRNA-vaksinene, Pfizer, BioNtech og Moderna, villet dele teknologien sin med eventuelle produsenter i Afrika. Og her kommer diskusjonene rundt patentregelverket til Verdens handelsorganisasjon (WTO) inn. Debatten går særlig i Sør-Afrika. Det er nesten to tiår siden landet vant retten til å importere billige kopimedisiner mot hiv.

Også de landene hvor vaksiner og medisinsk utstyr produseres i dag, må gjøre mer enn å love bort vaksinedoser.

—  Maren Sæbø, journalist

Det førte til at faren for å dø av sykdommen Aids gikk ned over hele kontinentet. Erfaringer fra kampen den gang tar sørafrikanerne med i dag, de vet godt at det står om liv og død. Kan man få unntak fra patentregelverket også nå, kan man få opp vaksineproduksjonen.

Deling avgjør pandemien

Men det vil foreløpig ikke legemiddelprodusentenes hjemland, mange av dem i Europa, gi.

Selv om det nå kommer flere vaksinedose til Afrika, vil hvordan man deler teknologi, og hvordan man forholder seg til patentregelverket, ha noe å si lenge etter at denne pandemien er over. Afrika sliter ikke bare med alle de sykdommene vi har. I løpet av de siste to årene, mens pandemien har tatt mye oppmerksomhet har kontinentet opplevd utbrudd av ebola, meslinger og gulfeber.

Mer enn å love vaksiner

Malaria er fortsatt en massemorder, folk dør av tuberkulose, hiv/Aids og, i økende grad, diabetes. Økt egenproduksjon av legemidler på kontinentet er viktig i kampen mot alle disse sykdommene.

Men for at slik produksjon skal kunne skje, må også de landene hvor vaksiner og medisinsk utstyr produseres i dag, gjøre mer enn å love bort vaksinedoser.

Også etter at man har satt siste stikk i denne pandemien.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar