Kommentar

Skjebnetimen for Sudan

Slaget mellom det nye og det gamle Sudan står nå på lørdag. Styrken i sivilsamfunnet avgjør hvem som vinner.

[object Object]

Denne lørdagen er det tillyst store protester i Sudan, mot militærkuppet anført av general Abdel Fattah Al-Burhan mandag denne uka. På tross av at mange av de som ledet protestene i 2019, da det lyktes å avsette diktatoren Omar Al-Bashir, er kastet i fengsel, mobiliseres det bredt i hele nettverket av organisasjoner og fagforeninger som utgjør landets sivilsamfunn.

Vedvarende økonomisk krise

Organisatorene håper å få en million av Sudans 45 millioner innbyggere ut i gatene. Det vil i så fall være en modig mobilisering. Mandag ble minst åtte personer drept da militæret skjøt mot demonstranter i hovedstaden Khartoum. Siden da har protestene vært mindre, og spredt.

Siden 1956 har Sudan opplevd 35 kuppforsøk, men kun fem vellykkede kupp.

—  Maren Sæbø, journalist

Foranledningen til kuppet var en tiltagende politisk uro og vedvarende økonomisk krise i Sudan. General Al-Burhan hevder militæret måtte ta kontrollen, for å hindre at den overgangsprosessen landet har vært i siden 2019 endte i kaos. Al-Burhan har ledet Sudans øverste råd, som formelt er Sudans «statsoverhode», og skulle etter planen overlate den posten til et sivilt medlem av rådet neste måned. I stedet gikk han altså til aksjon mot statsminister Abdullah Hamdok, som altså var utnevnt av samme råd.

Kallenavnet Hameti

Men sudanere flest tolker den siste ukas hendelser som et forsøk fra det gamle regimet til Al-Bashir å stoppe reformer satt i gang av den to år gamle overgangsregjeringen under ledelse av statsminister Hamdok. Selv om Al-Bashir ble avsatt i 2019, har deler av maktapparatet hans vært intakt, særlig gjelder dette det fryktede sikkerhetsapparatet.

Ved siden av kuppgeneral Al-Burhan er Muhamed Hamdan Dagalo – kjent under kallenavnet Hameti, landets sterke mann. Hameti sitter også i det øverste rådet og leder de fryktede Rapid Defense Forces (RSF) – en slags innsatsstyrke med bakgrunn fra konflikten i Darfur. Men RSF har ikke vært underlagt hærens kommando, Hameti har rapportert direkte til en annen av Al-Bashir-regimets fryktede instrumenter, etterretningsorganisasjonen NISS.

Diktatorens vitnemål

Å oppløse RSF, og integrere troppene i den regulære hæren, sto på overgangsregjeringens oppgaveliste. Også NISS skulle reformeres. Dette ville demontert det gamle regimets sikkerhetsapparat, og fratatt Hameti noe av makta han har bygget opp.

Kuppet i Sudan setter også det internasjonale samfunnet i et dilemma, ved å trekke seg tilbake nå, og fryse bistanden slik blant annet Verdensbanken har gjort, overlates kuppmakerne til å søke hjelp hos autoritære regimer.

—  Maren Sæbø, journalist

En annen årsak til at kuppet kom nå kan være at Sudan har gått med på å utlevere Omar Al-Bashir til den internasjonale domstolen i Haag i Nederland. Der vil han stå tiltalt for krigsforbrytelser og folkemord i Darfur. Det er folk i Khartoum som har god grunn til å frykte den gamle diktatorens vitnemål. Det var jo ikke Al-Bashir sjøl som sto for uhyrlighetene han er siktet for, det var folk som Burhan og Hameti.

Dilemma for det internasjonale samfunnet

Sistnevnte er fra Darfur, og startet sin karriere som lokal krigsherre og leder for janjaweed, militsen som skal ha anført folkemordet.

Slutter folk flest opp om den sivile ulydigheten på lørdag, kan kuppmakerne nok en gang se seg slått. For selv ikke generaler kan spise kuler og krutt.

—  Maren Sæbø, journalist

Kuppet i Sudan setter også det internasjonale samfunnet i et dilemma, ved å trekke seg tilbake nå, og fryse bistanden slik blant annet Verdensbanken har gjort, overlates kuppmakerne til å søke hjelp hos autoritære regimer. Det ryktes at Hameti skal ha flydd til Emiratene for å søke støtte, trolig er det noe å hente også i Saudi-Arabia.

Kuppmakerne kan tape

Samtidig er det å holde tilbake hjelp en av de få maktmidlene det internasjonale samfunnet har. Både Den afrikanske union og Den arabiske liga har fordømt kuppet, men Sikkerhetsrådet i FN klarte ikke engang å bli enige om en tekst der ordet «kupp» inngår.

Siden 1956 har Sudan opplevd 35 kuppforsøk, men kun fem vellykkede kupp. Det siste var da Omar Al-Bashir ble avsatt i 2019. Den gang tok militæret et steg til siden og overlot makta til overgangsregjeringen ledet av den nå avsatte statsministeren Hamdok. Da var det det indre presset, folk i gatene, og en generalstreik, som avgjorde hvilken retning landet gikk.

Det kan det være også denne gang. I tillegg til lørdagens tillyste protest har flere sektorer gått til streik, og det oppfordres til sivil ulydighet. Slutter folk flest opp om dette, kan kuppmakerne nok en gang se seg slått. For selv ikke generaler kan spise kuler og krutt.

Maren  Sæbø

Maren Sæbø

Er utdannet historiker ved University of KwaZulu-Natal, Durban, Sør-Afrika og har de siste årene jobbet som journalist. Er tilknyttet Vårt Land og Dagsavisen som journalist og kommentator.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar