Et uanstendig valg

Denne uka ble det kjent at den ferske Støre-regjeringen sier nei til å hente hjem de norske IS-kvinnene og deres barn fra to leirer i Syria.

Norge er for øyeblikket det mest restriktive landet i Norden. Både Finland, Danmark og Sverige har hentet flere av barna og deres mødre hjem. Finlands utenriksminister Pekka Haavisto sier blant annet at landet har en plikt ut fra grunnloven til å sikre grunnleggende rettigheter for de finske barna som holdes i leirene. Han mener eneste måten å gjøre dette på er å hente dem hjem til Finland. Finlands utenriksdepartement viser til at mødrene bør hentes hjem av hensyn til barnas beste.

De andre nordiske landene erkjenner dermed ansvar for de finske kvinnene som reiste til Syria og kjempet for terrororganisasjonen IS og fikk barn med fremmedkrigere.

[ Våre nordiske naboer henter hjem IS-kvinner - Norge nekter ]

I Norge har både Solberg-regjeringen og nå Støre-regjeringen sagt nei til å hente barn og mødre hjem. Utenriksminister Anniken Huitfeldt sier imidlertid at hun er «veldig bekymret for barna». Det er med god grunn at hun er bekymret. Men denne holdningen bør føre til handling.

Barna er uten skyld for foreldrenes valg. Likevel har både regjeringen Solberg og regjeringen Støre sagt nei til å hente dem hjem sammen med mødrene. Det kommer til å gå inn i historien som en skamplett.

—  Berit Aalborg

Svikter barna

Når Norge lar de norske barna bli i leirene, overser regjeringen hva som er til det beste for barna.

En fersk FN-rapport dokumenterer at siden begynnelsen av året har volden og utryggheten økt i leirene i Syria. De som er internert her, særlig mange kvinner, blir utsatt for vold, utnyttelse og overgrep. De blir fratatt grunnleggende rettigheter og blir behandlet på en så «ond, umenneskelig og nedverdigende måte at den ligner tortur og er i strid med folkeretten». Eksperter peker på at et ukjent antall mennesker allerede er omkommet i leirene.

Under disse forholdene lever flere norske barn uten at regjeringen viser vilje til å hente dem ut.

Må lide for foreldrenes valg

Det kan sies mye om de dårlige og skadelige valgene som er gjort av kvinner og menn som valgte å slutte seg til IS i Syria. Flere av dem dro selv om de visste at IS utførte terroraksjoner og drap. Flere av dem har også deltatt i terrorvirksomheten og støtter fortsatt IS. Dette må de stilles til ansvar for.

Men ingen av barna har valgt dette. De kan heller ikke stilles til ansvar for foreldrenes ugjerninger.

[ Ein foreståande dom i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) blir avgjerande for om Noreg kan seie nei til å hente den terrorsikta heim. ]

En sikkerhetsrisiko

Av sikkerhetsmessige grunner er det åpenbart svært problematisk å la barn sitte i leirene i Syria. Om få år vil de være voksne etter en vond, voldelig og farlig oppvekst som Norge kunne forhindret. Barna vil ha god grunn til å anklage staten Norge for å ha sviktet dem på det groveste.

Dessuten er leirene potensielt radikaliserende. De kan utgjøre sikkerhetsrisiko om de først får komme til Norge som voksne.

Flere har tatt til orde for å hente hjem barna uten mødrene. Men trolig vil dette skade barna ytterligere. Derfor bør barna hentes hjem til Norge sammen med sine mødre, slik at de har mulighet til å holde kontakten.

Norges ansvar

Å hente kvinnene hjem betyr at vi stiller dem til ansvar for deres handlinger. Både FN, etterretningstjenesten og terroreksperter har anbefalt å hente dem ut fra Syria og stille dem for retten i Norge. Slik kan regjeringen ta ansvar for barnas rettigheter og samtidig ta vårt ansvar for å straffeforfølge eventuelle krigsforbrytelser gjort av norske borgere.

Dette er et ansvar Norge bør ta. Både fordi dette er norske kvinner og fordi de som har deltatt i IS-aktiviteter er en sikkerhetsrisiko i regionen. Det kurdiske selvstyret i Syria har utvist kvinnene fordi de betrakter dem som potensielt farlige.

Ved å stille dem for retten her i landet, tar regjeringen ansvar for norske statsborgere. Norge bør ikke lempe dette ansvaret over på krigsødelagte stater med et langt svakere rettssystem.

Millioner for å hjelpe Moland og French

Mens Støre-regjeringen sier nei til å hente hjem barna av IS-krigere og straffeforfølge deres mødre, brukte den norske stat til sammenlikning 4,7 millioner i rene konsulære utlegg på å hjelpe nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French etter at de ble fengslet i Kongo i 2009.

De to var leiesoldater og det var mistenkt for både drap og vold. Det viser Nettavisens innsyn i dokumenter fra Utenriksdepartementet. Totalt kan staten ha brukt titalls millioner på å hjelpe de to. Kripos pekte på at oppdragene deres kunne være straffbare.

Dermed er sammenlikningen med IS-kvinnene åpenbar. Også de kan ha gjort straffbare handlinger. Dermed er forskjellsbehandlingen mellom de to leiesoldatene og IS-kvinnene slående.

Barna først

Barna er derimot uten skyld for foreldrenes valg. Likevel har både regjeringen Solberg og regjeringen Støre sagt nei til å hente dem hjem sammen med mødrene.

Det kommer til å gå inn i historien som en skamplett.

Derfor bør statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Anniken Huitfeldt vise at Norge holder barns rettigheter høyt.

[ Kvinner i IS - aktør og offer på samme tid ]