Kommentar

Det slitesterke demokratiet

De grusomme hendelsene på Kongsberg avdekket nok en gang den beste siden ved det norske demokratiet: Den avtroppende Solberg-regjeringen tok fullt ansvar sin siste kveld på vakt, helt til de fredelig og med stor ansvarsfølelse overleverte makten få timer etter.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Onsdag kveld opplevde Norge drap av flere uskyldige mennesker på Kongsberg. En rolig høstkveld i oktober ble omgjort til det som i første runde framsto som et uforståelig kaos. Deretter ble antall døde meldt i offentlige nyheter. Grusomt for de familiene og nærmiljøene som er blitt rammet. Vonde beskjeder å få for oss alle.

Torsdag morgen meldte politiet at det tidligere hadde kommet bekymringsmeldinger om at mannen som hadde utført dette, var en konvertert og radikalisert muslim. Dette bidrar til at saken vil bli både skremmende og alvorlig.

Saken har også vakt internasjonal oppsikt. Natta mellom onsdag og torsdag skrev blant annet FNs generalsekretær at han var sjokkert over nyhetene fra Norge og han hans tanker gikk til ofre, familiene og hele Norge etter den krevende hendelsen.

Siste kveld på vakt

Mens mange av oss fulgte nyhetene med stor uro onsdag, viste regjeringen Solberg hva den er laget av. Avtroppende statsminister Erna Solberg og avtroppende justis- og beredskapsminister Monica Mæland stilte opp på pressekonferanse. Rolig og med stort alvor tok de fullt ansvar for den krevende beredskapssituasjonen. De orientert om myndighetenes og politiets rolle. Og ikke minst gjorde de begge rede for hvordan de nå holdt den påtroppende regjeringen Støre tett orientert om situasjonen.

Regjeringen Solberg gjorde det slik klart at den avtroppende regjeringen ville holde i den krevende situasjonen helt til regjeringen Støre overtok det fulle ansvaret torsdag formiddag.

Trolig var det ikke slik regjeringen Solberg hadde sett for seg sin siste kveld på vakt som regjering etter åtte år. Den avtroppende statsministeren hadde allerede søkt avskjed hos Kongen, og regjeringen hadde allerede skiftet status til forretningsministerium.

For alle oss, som fulgte den dramatiske utviklingen i saken, gjennom Tv-skjermen, var Solberg og Mælands opptreden betryggende. Først og fremst fordi vi forstod at den dramatiske og alvorlige saken ikke ville bli nedprioritert på grunn av det forestående regjeringsskifte. Men også fordi dette er et eksempel på hvordan maktovertagelse og demokrati på sitt aller ypperste fungerer i et solid demokrati.

Den avtroppende regjeringen gjør alt de kan for å tilrettelegge for at den påtroppende regjering skal være rustet for å håndtere den vanskelig situasjonen i Kongsberg første dag på jobb. Dette gjør de for Norge og i respekt for demokratiet.

—  Berit Aalborg, politisk redaktør

Ingen selvfølge

Det er under ett år siden vi var vitne til en maktovertagelse som på ingen måte ble gjort etter denne standarden. Vi husker alle den urolige maktovertagelse i USA på nyåret i år. For det første anerkjente ikke avtroppende president Donald Trump at han hadde tapt valget. For det andre stilte han opp på et massemøte i Washington 6. januar og oppildnet sinte og konspirasjons-orienterte masser til å bevege seg mot den amerikanske Kongressen, som ble stormet på voldelig vis. I dagene etter fulgte en hel verden med på situasjonen i USA i frykt for flere voldelige opptøyer og forsøk på å beholde makten med vold.

Da Joe Biden ble innsatt kort tid senere var Washington nærmest hermetisk lukket av politi og militærstyrker av frykt for angrep og terror.

Demokratiet må vernes

I Norge tar vi demokratiet og fredelige maktovertagelse som en selvfølge. På mange måter er det både noe fint og godt i at vi gjør nettopp det. Det sier mye om vårt politiske system.

På den andre siden er det ikke noe vi kan ta for gitt, dersom vi ikke skjermer demokratiet og folkestyret hver eneste dag. For få år siden ville få trodd at en maktovertagelse i USA skulle få slike antidemokratiske og konspiratoriske utslag.

Et demokrati må holdes levende hele tiden. Det fordrer at både politikere og vi – folk flest – holder nettopp demokratiet og folkets vilje høyt. At vi tar demokratiet i forsvar og at vi snakker respektfullt om det, selv om vi er i mindretall og har tapt en kamp enten ved valg eller gjennom det politiske systemet.

Det betyr ikke at vi ikke skal kunne ta politiske omkamper i neste runde. Men det betyr at vi må bøye oss for flertallet og ha respekt for andres meninger – også når vi er dypt uenige. Det er da vårt demokratiske sinnelag blir satt på prøve.

Viktig når det gjelder

Det er nettopp dette dypt demokratiske sinnelaget Solbergs avtroppende regjering så suverent viste fram onsdag kveld. Solberg har brukt en lang valgkamp på å vinne valget mot Jonas Gahr Støre. Men når det virkelig gjelder så viser både hun og hennes regjering at i Norge samarbeider politiske motstandere om å sette landet og befolkningens trygghet først.

Ikke bare gjør det avtroppende regjeringen et solid inntrykk i det de er i ferd med å pakke seg ut av regjeringskontorene etter åtte år. Men de gjør også alt de kan for å tilrettelegge for at den påtroppende regjering skal være rustet for å håndtere den vanskelig situasjonen første dag på jobb. Dette ansvaret vil hvile tungt på Emilie Enger Mehls skuldre i rollen som fersk justisminister – fra første minutt.

Dette gjorde den avtroppende regjeringen for Norge. De gjorde det i respekt for demokratiet. Og de gjorde det i full visshet om at den påtroppende regjeringen med politiske motstandere vil opptre på samme respektfulle måte.

Det kan vi stole på, og akkurat det bør vi kjempe for videre. Det er soliditeten i det norske demokratiet når det gjelder som mest.


Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar