Kommentar

Tyskerne valgte endring

FRAMTIDA: Klimakrise, digitalisering og modernisering. Oppgavene står i kø for Tysklands neste regjering - når den en gang blir klar.

VINNER: Olaf Scholz tar seg en slurk øl på en valgfest søndag kveld. Han er leder for sosialdemokratene og vil gjerne blir Tysklands neste kansler.

«Keine experimente» - ingen eksperimenter, var slagordet til Tysklands første forbundskansler, Konrad Adenauer. Nå vil det bli mer eksperimentering framover - eller endringer, som andre vil kalle det. Også om hvem som sitter i regjering sammen.

Når Angela Merkel ikke lenger er den som skal styre, sa velgerne fra om at de ville ha en endring. Også fordi det er noen åpenbare saker som må gjøres noe med, uansett hvem som blir forbundskansler i verdens fjerde, og Europas største, økonomi.

De grønne endte på 14,8 prosent, partiets beste resultat noensinne. Sammen med liberale FDP blir de helt sentrale i dannelsen av Tysklands neste regjering. Foto: Kay Nietfeld / DPA via AP / NTB

Jublende sosialdemokrater

Trengselen var så stor i et av SPDs valglokaler i Berlin, at mange journalister ikke slapp inn dørene på valgvaken søndag kveld. Det var fullpakket, og med god grunn. SPD har gått fra å være det tredje største partiet til å lede på meningsmålingene.

Snuoperasjonen har selvsagt vakt begeistring og forventning hos sosialdemokratene. Dersom SPD-velgerne var bittelitt skuffet over at CDU/CSU gjorde det noe bedre enn de siste målingene viste, skjulte de det godt.

For Angela Merkels kristendemokratiske parti var søndagens resultat uansett tidenes dårligste. For bare fire år siden fikk de nesten 33 prosent av stemmene. Nå fikk CDU/CSU 24,1 prosent. Da er det en fattig trøst at de siste målingene viste rundt 22 prosent.

Men resultatet mellom disse to partiene er så jevnt, at begge mener de har mandat til å danne regjering. Sosialdemokratene med Olof Scholz og CDU/CSU med Armin Lachet er i praksis like store.

Dermed blir det opp til Fridemokratene (FDP) og De grønne som til syvende og sist bestemmer - om de klarer å finne felles grunn på bakrommet.

Melanie Leonhard (SPD, M), Hamburg's health senator, reacts to initial projections with participants at the SPD's Hamburg election party in Hamburg, Germany, Sunday. Sept. 26, 2021. Exit polls show the center-left Social Democrats in a very close race with outgoing Chancellor Angela Merkel’s bloc in Germany’s parliamentary election, which will determine who succeeds the longtime leader after 16 years in power. (Jonas Walzberg/dpa via AP)

Uansett historisk

Det er flere endringer som vil og må komme i Tyskland. Når jobben med å danne ny regjering er i gang, vil det også være annerledes enn tidligere: For første gang vil det bli en treparti-regjering, men Angela Merkel er statsminister til den nye er utnevnt. Denne historiske regjeringen kan ta sin tid å få på plass. Sist gang var det valg i september 2017, mens regjeringsavtalen med SPD først ble undertegnet 12. mars.

Nå er altså de store partiene avhengige av de mindre - Fridemokratene og De grønne.

De grønne blir som ventet med i en regjering, uansett om det blir med CDU eller SPD. De kan samarbeide med begge. De grønne gjorde sitt beste valg noensinne, og endte med 14,8 prosent. Men det er en gedigen skuffelse for dem som håpet målingene fra april skulle holde helt inn: Da var de det største partiet, med hele 28 prosentpoeng.

Selv om «alle» sier at klimakrisen er den viktigste, politiske saken, mener mange at andre partier enn De grønne kan løse det like bra, eller bedre.

—  Une Bratberg

Blinkende trafikklys

Da Vårt Land snakket med frivillige for De grønne i Berlin sist uke, var det et parti Tobias Balke ikke ville ha med: FDP – fridemokratene, et næringslivsparti som ligner på vårt Venstre. De synes han var «fryktelige», for de ville blokkere klimapolitiske tiltak som er viktige for De grønne, mente han. Og de vil senke skattene.

FDP står nærmere CDU/CSU, men det handler om hva de er villige til å gi for å bli med i en koalisjon.

Selv om ikke CDU/CSU har gitt helt opp, er det akkurat nå mest sannsynlig dette alternativet som peker seg ut: SPD, FDP – og De grønne. Dette kalles trafikklysmodellen (tyskerne har nemlig navn på de ulike koalisjonsalternativene): Rødt, grønt og gult. Den andre modellen, kalles Jamaica, etter fargene i flagget: Kristendemokratene (svart), De Grønne (sier seg selv) og det liberale FDP (gul).

Klima viktigst, men hvordan?

Selv om «alle» sier at klimakrisen er den viktigste, politiske saken, mener mange at andre partier enn De grønne kan løse det like bra, eller bedre. Merkels arvtager Armin Laschet sa for eksempel til velgerne sine lørdag at det var på tide å få opp tempoet over til fornybar energi. – Det går for sakte her i Tyskland, sa han.

Nesten halvparten av Tysklands energiforsyning kommer fortsatt fra energikilder som skal fases ut. Nesten 800.000 mennesker jobber i den tyske bilindustrien, som er viktig for sysselsetting og økonomisk velstand. Partiene har helt klart ulike veier til målet.

Ikke akkurat digitalt

Tyskland er dessuten akterutseilt når det gjelder digitalisering av samfunnet og modernisering av offentlig sektor. Skoler uten datamaskiner, helseforetak som kommuniserer via telefaks, kommunesentre som ikke har onlinetjenester for sine innbyggere. Det er også Tyskland i 2021.

Under koronapandemien ble dette selvsagt enda mer tydelig. Og det var nok en vekker for mange tyskere at det å jobbe hjemmefra ble vanskelig, fordi nettet var så utforutsigbart, og skoler manglet grunnleggende teknologi for å undervise elever som var hjemme.

Hvorfor kan ikke Europas største økonomi klare dette? Det spørsmålet stiller mange seg i Tyskland, og blir en prioritert oppgave for landets neste regjering, uansett hvem som blir kansler.

CORRECTS SPELLING - Bjoern Hoecke, center, leader of the Alternative for Germany, AfD, in German state of Thuringia, participates in a commemoration march in Chemnitz, eastern Germany, Saturday, Sept. 1, 2018, after several nationalist groups called for marches protesting the killing of a German man last week, allegedly by migrants from Syria and Iraq. (AP Photo/Jens Meyer)

I skyggenes dal

Det høyrepopulistiske Alternative für Deutschland (AfD), har ikke så mange vært opptatt av denne gangen som ved valget for fire år siden. Da var det første gang et høyreradikalt parti ble valgt inn i landets nasjonalforsamling. Nå fikk AfD rundt ti prosent av stemmene, og sa de var fornøyd med det.

Men det er verdt å merke seg at i delstatene Thüringen og Sachsen ble AfD det største partiet. Dette er i tidligere DDR, og AfD har stått sterkt her siden partiet ble dannet i 2013. Thüringen er dessuten hjemstedet for partiets ytterliggående fløy, med Björn Hoecke i spissen. Han står bak et nettverk på innsiden av partiet - «Der Flügel» – «fløyen». Denne delen har nesten 7.000 medlemmer og de vil dra det allerede høyreorienterte partiet enda mer mot høyre.

Det sier sitt når «Fløyen» ble satt under overvåkning av tysk etteretningstjeneste i 2020 fordi medlemmer har hatt bånd til nynazistiske miljøer.

Dette er et signal om at polariseringen øker i Tyskland, hvor de økonomiske forskjellene mellom øst og vest fremdeles er svært stor. Landets nye kansler må fortsatt ha en utjevningspolitikk.

(Her har avisa The Guardian laget en oversikt over resultatet. Anbefales!)

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar