Kommentar

Ropstad må sette partiet først

KRF I KRISE: Det er bare Kjell Ingolf Ropstad som kan sikre at det ikke oppstår en opprivende lederstrid som vil seigpine et kriserammet parti.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Saken handler om meg som person, og ikke partiet» sa KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til Vårt Land fredag etter Aftenpostens avsløring av hans kreative skatteplanlegging. Det har han strengt tatt rett i. Offensiv skatteplanlegging har aldri vært en kjerneverdi for KrF.

Men situasjonen er alvorlig for partiet. KrF-lederen har blitt presset fra skanse til skanse om sine skatte- og boligdisposisjoner. Partiet og partilederens omdømme ligger an til å få langvarig skade mens journalister, Skatteetaten, Økokrim og eventuelt politiet i Oslo graver videre i Ropstads privatøkonomi. Dette kan ikke avskrives, slik enkelte Krfere gjør, som en politisk heksejakt. Når Økokrim på selvstendig grunnlag velger å gå inn i en partileders privatøkonomi, er det alvor.

Flekken som aldri forsvinner

Foreløpig er det uklart om KrF-lederen har brutt norsk lov. Ropstad må anses som uskyldig i alle regel- og lovbrudd inntil det motsatte er bevist. Men det er samtidig en type setning man som statsråd og partileder helst ikke vil se navnet sitt i.

Hvis det viser seg at Ropstad har brutt loven, er saken enkel. Men partiet kan vanskelig forsvare seg bak at saken granskes av politiet. Forholdene Ropstad allerede har innrømmet, er alvorlige nok til å gi Ropstad og KrF store problemer i lang tid fremover.

Dette er en sak som ikke kommer til å forsvinne. Audun Lysbakken måtte i 2012 gå av som statsråd etter Dagbladets avsløringer om de såkalte selvforsvarspengene. Han ble valgt til SV-leder kort tid etterpå, og saken gikk på mange måter i glemmeboken. Det var fordi Lysbakken selv ikke tjente en krone, det dreide seg om politiske feil som ble begått når penger ble gitt til et formål som tross alt var i tråd med SVs politikk og verdier som parti.

Det kan man ikke si om Ropstads disposisjoner. Ropstad framstår å har tilpasset seg skatte- og boligregler på en måte som vanskelig kan framstilles som å være i tråd med partiets verdier. Sentrale personer i det kirkelige landskapet KrF er så avhengig av, reagerer sterkt på Ropstads opptreden. Og kombinasjonen av kristen tro og personlig berikelse har en særegen evne til å få ut piggene hos den jevne nordmann.

Ketsjup på skjorta får du bort, men får junior grønske på den fine hvite guttebuksa, er løpet kjørt. Dette er en type flekk som aldri går vekk. Saken vil være en belastning for Ropstad og KrF både i kommune- og fylkestingsvalget i 2023, og i stortingsvalget i 2025. Akkurat nå er det svært utfordrende å se for seg Ropstad lede partiet over sperregrensa om fire år.

Lederdebatt

Det har lenge ligget i kortene at det kunne komme en lederdebatt hvis KrF ikke kom over sperregrensa i dette valget. «You had one job …», som det gjerne heter. Sårene etter valgtapet var knapt slikket før de første kravene om lederdebatt kom. Den debatten får definitivt økt temperatur nå. En partileder som granskes av Økokrim, sitter per definisjon svært utrygt.

Han kan sitte noen år til for å få et avgangstidspunkt som er mindre belastende for hans ettermæle, men det kan lede til en opprivende lederstrid, slik man så da Høybråten i 2009 ble presset ut etter lang tid med intern motstand og lekkasjer.

Det siste KrF trenger nå, er en slik seigpinende lederstrid. Partiet er i knestående, organisasjonen er utslitt, og mange ansatte og representanter er på vei ut.

Partiet først

Kravene om lederbytte vil øke kraftig i styrke etter Aftenpostens siste avsløring. Det er ingen som tror at en avgang nå vil gi ro i partiet. Arverekkefølgen er ikke avklart, og posisjoneringen har begynt. Det er ikke tilfeldig at de første kravene om lederdebatt kom fra KrF-ere i Dag Inge Ulsteins valgkrets Hordaland, men det er flere mulige konkurrenter til ledervervet. Mest sannsynlig vil KrF om kort tid være et parti med flere potensielle lederkandidater enn stortingsrepresentanter.

Et nytt ledervalg vil bli vanskelig for KrF, men det vil bli enda mer smertefullt hvis det kommer etter en opprivende og langvarig strid om nåværende leder.

Det er garantert mange i KrF og i det kristne Norge som føler med Ropstad nå, og ønsker å tilgi ham, selv om de er dypt skuffet

—  

Ønsker å tilgi

Det må være tøft å være Ropstad i dag. Han så nok ikke rekkevidden av sine skattetilpasninger og boligdisposisjoner da han gjorde dem. Det er garantert mange i KrF og i det kristne Norge som føler med Ropstad nå, og ønsker å tilgi ham, selv om de er dypt skuffet.

Men Ropstad er ikke bare en privatperson som har det tøft, han er også leder i Kristelig Folkeparti. Han og hans rådgivere bør være ualminnelig trygge på at det er til partiets beste at han fortsetter.

Partiet må gå først, alltid.

Bjørn Kristoffer Bore

Bjørn Kristoffer Bore

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Kommentar