Kommentar

Norske politikere er bedre enn sitt rykte

Norske politikere blir beskyldt for spill og spetakkel, men er både mer skikkelige og hardtarbeidende enn sitt rykte. Det har denne valgkampen vist.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Gjennom valgkampen kan vi innimellom få inntrykk av at politikerne snakker hverandre ned og krangler så busta fyker. Noen ganger gjør de også det. Det er heller ikke så rart at det kan gå hardt for seg, når det som ligger i potten er hvilken retning landet skal styres etter de neste fire årene. Norske politikere legger ned stort engasjement, timer, uker og år for de det tror på. Da er det ikke rart at det innimellom kan gå en kule varmt.

Men dette er noe annet enn at politikere driver med spill, spetakkel og klovneri.

Gir hverandre ros

TV 2s partilederdebatt onsdag ble avsluttet ved at de to statsministerkandidatene Erna Solberg og Jonas Gahr Støre ble bedt om å si pene ting om hverandre. Det var et godt påfunn av programleder Arill Riise. Men vi som følger norsk politikk tett, vet også at det ikke sitter langt inne for norske politikere å gi hverandre ros. Gjennom årene er det ikke få som har fått venner på kryss og tvers av partigrenser eller som har stor respekt for sine politiske motstandere. Derfor var det et vakkert øyeblikk da Solberg og Støre roste hverandre og avsluttet med et albue-hils, som seg hør og bør i disse koronatider.

For i det store og hele er det en slags god sportsånd mellom de ulike deltagere i norsk politikk. Det finnes flere eksempler på det samme, uten at hverken journalister eller velgere legger så vekt på det.

Dersom vi ser på de unge politikerne som er på vei inn, har vi god grunn til å være optimistiske.

—  Berit Aalborg

Et annet slikt eksempel nylig var da tidligere Frp-leder Siv Jensen meldte at hun ville trekke seg som partileder. Det sto ikke på godord og lovprisninger fra politiske motstandere. For eksempel kom både Ap-leder Jonas Gahr Støre og SV-leder Audun Lysbakken med ros og godord. Lysbakken, som står langt unna Jensen, omtalte henne som «raus», «hyggelig» og han la vekt på at de to hadde «gjensidig respekt». Det samme vil du merke deg dersom du ser på et klipp som ligger ute på TV 2 fra 2019 med MDGs Lan Marie Berg og Frps Jon Georg Dahle. De skryter av hverandre, og Dahle gir sin kollega i MDG skryt for å makte å stå i både hets og tøffe situasjoner.

Hvorfor skriver jeg dette et par dager før valget?

Ingen selvfølge

Jeg skriver det ikke fordi det er koselig at Støre og Solberg, eller andre politikere sier pene ting om hverandre. Jeg skriver det fordi det viser frem både tillit og respekt i vårt politiske system. Vi har et sivilisert og tillitsbasert politisk klima. Akkurat det er langt viktigere enn vi tror. Og det er dessverre ingen selvfølge.

Ser vi til andre land finnes det en rekke steder med langt mer polarisert politisk debatt enn hjemme i Norge. Blant land vi samarbeider med, er kanskje USA det aller verste eksempelet.

Vi vet alle til hvor ekstremt det politiske ordskiftet har blitt gjennom de siste tiårene i USA. Og vi har sett at det toppet seg i forkant av presidentvalget i USA i 2016 og 2020 og under Donald Trumps presidentperiode. Rene løgner og konspirasjoner ble en større del av den politiske hverdagen enn fakta og meninger. Det hele kulminerte med at Trump nektet å godkjenne valget, og at hans tilhengere gikk til voldelig angrep mot den amerikanske kongressen på nyåret 2021. Mange Trump-tilhengere hadde da et så lav tillit til systemet at de trodde på Trumps løgner. Andre turte ikke si ham imot.

To parallelle offentligheter

De dramatiske hendelsene i USA er tegn på et demokrati i faresonen. Et politisk system som er på vei til å miste både legitimitet og som oppfattes langt unna folks vanlige liv. De opplever ikke at politikerne tar deres situasjon på alvor. Det er alvorlig av mange grunner. Ikke minst fordi et slikt system kan knekke innenfra, og veien bort fra demokratiet kan bli kort.

Det vi bør merke oss er at et av de tydeligste tegnene var mistillit mellom politikere. Over år har de nesten ikke snakket sammen, og langt mindre gitt hverandre anerkjennelse eller ros. To parallelle offentligheter har fått vokse fram uten særlig kontakt. Selvsagt skyldes mistilliten også økende ulikheter og en politikk der utenforskapet i USA gjelder store grupper. Men heller ikke dette har politikerne maktet å være i dialog om. Den parallelle og todelte offentligheten har dermed bidratt negativt til samfunnsutviklingen.

Våre politiske håp

Mange frykter at vi er i ferd med å bevege oss i samme retning her i Norge. Også her framstår debatten til tider mer polarisert og konfronterende.

Men dersom vi ser på de unge politikerne som er på vei inn, har vi god grunn til å være optimistiske. Torsdag kveld deltok de i en av valgets siste ungdomspolitikerdebatter hos tankesmien Agenda. De som frykter polarisering og hardt politisk klima bør ta seg tid til å se denne debatten. Det var en god informativ og respektfull debatt. Vi har sett det samme når ungdomspartilederne har vært i debatt gjennom hele valgkampen, der de viser stor respekt for hverandre og snakker sammen. Unntaket har dessverre vært en del skoledebatter som har båret galt av sted.

Respekt og refleksjon preget også debatt-serien i Vårt Land i sommer, der ungdomslederne skrev om 22. juli. For eksempel så vi at lederen i Unge Høyre tok sine politiske motstandere på alvor ved å anerkjenne at de trengte støtte i sin fortelling av 22. juli. Det var både flott og oppløftende. Og det gir håp for framtiden.

Snart er valget over

Om få timer er stortingsvalget 2021 over, og vi vet hvem som har tapt og vunnet. Mange er trøtte av de gjentagende politiske debattene. Men akkurat i denne avslutningen er det verdt å minne hverandre på at vi lever i et land med gode og skikkelige politikere som vier store deler av livet for å gjøre en jobb for oss alle. De har respekt for hverandre, og det bør vi også ha for dem. Kanskje kan vi til og med være litt stolte.

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar