En ladet suksess

Det handler om det raskt stigende antallet elbiler på norske veier. Flere enn sju av ti solgte nybiler i august gikk på ren batteridrift, og for første gang kom elbilandelen over 50 prosent i samtlige fylker. Det er derfor på tide å avblåse frykten for at elbilrevolusjonen vil bli utladet. Innen et par år vil så godt som samtlige nye biler på veiene kjøre på strøm.

Dette er ikke uten betydning for våre CO2-utslipp. Transportsektoren utgjør en knapp tredjedel av klimautslippene i Norge, hvorav veitrafikken utgjør drøyt halvparten, og personbiltrafikken rundt halvparten av det igjen. Elbilsatsingen er derfor både drahjelp og inspirasjon for den omleggingen til fornybar energi som hele transportsektoren må gjennom de neste årene, hvis Norge skal makte å oppfylle sine utslippsforpliktelser.

Å tviholde på fullt momsfritak også for de mest luksuriøse bilene er ikke god miljøpolitikk. Tvert imot er det egnet til å undergrave tilliten til klimapolitikken.

—  Geir Ove Fonn, kommentator

Tverrpolitisk satsing

Mens utslippskuttene går skuffende sakte i de fleste sektorer, har den vellykkede elbilsatsingen vært drevet fram av regjeringer av ulik farge i over 20 år, med miljøstiftelsen Bellona som en tidlig og framsynt starthjelp. Ingen andre land har så tidlig innført så gunstige insentiver for kjøp av elbiler, inklusive fullt momsfritak helt siden juli 2001. Ingen er heller i nærheten av den norske andelen elbiler. Som en ekstra bonus har vi fått betydelig bedre luftkvalitet i trafikkbelastede områder.

Disse «gulrøttene» har kostet staten minst 15 milliarder kroner i tapte inntekter bare i fjor. Tidligere ble høye avgifter på bilsalg ansett som en upopulær, men nødvendig «melkeku» for staten, noe som kom godt med når velferdstiltak skulle finansieres i stramme budsjetter. I 2007, da elbilsatsingen var i sin spede begynnelse, dro staten inn over 76 milliarder kroner i bilrelaterte særavgifter. I år vil disse inntektene bli nær halvert, hovedsakelig på grunn av elbilsuksessen.

[ - Klima er for viktig for politikk ]

Et rimelig klimatiltak

Subsidieringen av batteridrevne biler er blitt kritisert for å gi enormt høye kostnader for hvert sparte tonn CO2-utslipp. Sett i et snevert nasjonalt perspektiv kan det stemme, men ifølge en rapport fra DNV GL har ringvirkningene av den norske elbilsatsingen frambrakt fem ganger større CO2-kutt utenfor våre grenser enn i Norge. Tar man med hele den globale utslippsgevinsten, blir statens kostnader i så fall redusert fra 1500 kroner per tonn CO2-kutt, til gunstige 250 kroner.

Ut fra et slikt regnestykke har de norske subsidiemilliardene vært kostnadseffektiv klimapolitikk. Lille Norge har nemlig i flere år har vært et av elbilprodusentenes største og viktigste markeder, og dermed fungert som en pådriver i utviklingen av bedre og billigere batterier og annen teknologi til disse bilene. Slik har tungt subsidierte norske kunder bidratt til å presse ned de internasjonale prisene på elbiler, og dermed utløst større salg i andre land enn det ville vært uten den norske innsatsen.

Avgifter må fases inn

Det ligger nå an til en gradvis innføring av merverdiavgift på elbiler, men trolig først fra 2023. På rødgrønn side er det varslet moms på beløpet som overstiger 600.000 kroner, slik at en forholdsvis luksuriøs elbil som i dag koster 800.000 kroner, vil få et prispåslag på 50.000. Det virker temmelig nærsynt at interesseorganisasjoner som NAF og Norsk elbilforening advarer mot dette, men enda mer uforståelig er det at klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) hevder at det i så fall vil true «den store suksesshistorien i norsk klimapolitikk».

Har ikke miljøpartiet Venstre fått med seg at man for godt under 600.000 kroner får kjøpt flotte familiebiler med firehjulsdrift og 50 mils rekkevidde, noe som bør holde så vel i Bærum som i de mest grisgrendte strøk? Å tviholde på fullt momsfritak også for de mest luksuriøse bilene er ikke god miljøpolitikk. Tvert imot er det egnet til å undergrave tilliten til klimapolitikken, og svekke forståelsen for de mer inngripende klimatiltakene som trengs hvis vi skal unngå en katastrofalt overopphetet klode. Slike tiltak kan også måtte innebære veiprising for å dempe en trafikkvekst som ellers vil kreve enorme naturinngrep i form av veiutbygging.

[ Kritiserer miljøskadelig veibygging ]

Trenger grønt filskifte

Myndighetenes mål om at alle nye biler skal være fossilfrie fra 2025 er innen rekkevidde, framskyndet av stigende bensinpriser og en rask teknologisk utvikling som vil gjøre elbiler bedre og billigere.

En større utfordring framover blir å få mer av den sterkt forurensende nyttetransporten over på utslippsfri energi, både til lands og på sjøen, samt å bygge ut landsdekkende ladeinfrastruktur med tilstrekkelig kapasitet.

I dette grønne skiftet bør Norge lære av elbilsuksessen, men samtidig ha ambisjoner om å bli en mer aktiv teknologisk innovatør og produsent, av alt fra batterier til elektrisk drevne skipsfartøy.

Lavthengende frukt

Elbilsuksessen tjener norske politikere til ære, men den har tross alt vært politisk ganske kostnadsfri å gjennomføre. Både fordi det alltid er populært å tilby en dyr vare billigere enn den ellers ville vært, og fordi avkastningen av oljefondet – og dermed politikernes økonomiske handlefrihet - har vokst så ekstremt raskt i samme periode.

Spørsmålet er om politikerne nå tør å ta de mer upopulære klimagrepene som trengs hvis vi skal nå målet om 55 prosent eller mer i utslippskutt innen 10 år. Det krever at vi velgere i større grad enn hittil aksepterer å ta kostnadene for å begrense klimaskadene, både i kroner og endret livsstil. En spennende pekepinn om viljen til dette får vi når stemmene er talt opp etter mandagens valg.

[ Aalborg: Grønn trend, rød bølge ]