Å bli som et lesende barn
Hvorfor streve seg gjennom fiksjonslitteratur når det er sannhet vi trenger?
BØKER: Mange bøker er som paranøtter: Veldig trøblete å få av skallet på, men gode inni, skriver kommentator Åste Dokka.
Bjørn Sigurdsøn
En av de beste tingene med sommerferie, er at jeg har mer tid til å lese. I sommer gjøv jeg ivrig løs på en klassiker som lenge har stått på lista mi. Det er Herman Melvilles Moby Dick fra 1851. Da sommerferien var over, hadde jeg lest 367 sider. Det er knepent over halvveis.
Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har brukt på å lese så langt. Eller hvor mange timer jeg har brukt til å sitte med boka i fanget og ikke lese om den hvite hvalen og alt den drar med seg inn i romanen. Hvor mange poster jeg har likt på Facebook framfor å dra meg videre gjennom sidene. Det tok kort tid før jeg slutta å slå opp engelske gloser. Ganske raskt lot jeg være å lese en setning om igjen hvis jeg ikke helt fikk grepet om hva som skjedde. Og jeg vet nå ting om narhvalen og knølhvalen jeg virkelig ikke gidder å vite. Jeg, som aldri sovner på dagtid utenom når jeg er syk, har klart å sovne fire ganger under lesinga av Moby Dick.
Hasselnøtter
Bestill abonnement her
KJØP
