Skal jentene ofres igjen?

Det gikk lang tid fra de første olympiske leker i 1896 til kvinner fikk lov til å delta på linje med menn. Langrennsjentene våre brøt barrierer på 60-tallet, Grete Waitz var en pioner i piggsko i de to tiårene som fulgte, mens fotballjentene ikke slapp til før nærmere årtusenskiftet. Maren Lundby og skihopperne måtte vente enda lenger før konservative mannlige ledere slapp dem til i de store bakkene.

Kampen for å få delta har vært lang og hard. Spørsmålet er om den har vært forgjeves.

[ For 16 år siden gikk Haavar i kloster. Nå forlater han klosteret for kjærligheten til Dina (34) ]

Urettferdig

Når OL starter i Tokyo denne uka, er det blitt et hett tema om kvinnene er i ferd med å fratas fra de rettighetene de har kjempet seg til.

For første gang i OLs historie er en transperson tatt ut til å delta. Vi snakker om den 43 år gamle vektløfteren Laurel Hubbard fra New Zealand.

Hubbard het Gavin og konkurrerte som mann helt til han skiftet kjønn i 2012. Nå er Hubbard en het kandidat til å ta OL-gull for kvinner. Dette får mange til å reagere.

Bronsevinneren fra OL i Rio, Tracey Lambrechts uttalte da uttaket ble kjent at det burde deles ut to gullmedaljer i vektløfting i 87 kg-klassen i Tokyo dersom Hubbard blir deres «overmann». Beste biologiske kvinne bør også få gull, mente Lambrechts.

«Alle som har trent vektløfting vet at en manns skjelett er annerledes. Derfor er det urettferdig at kvinner må konkurrere mot ham. Vi blir fratatt en livsendrende mulighet, noe vi har brukt hele livet på å trene mot», sier den belgiske vektløfteren Anna Vanbellinghen til Reuters.

[ Spar oss for svette og snørrete jenter! ]

Middelmådig

Som junior satte Gavin Hubbard nasjonale rekorder i vektløfting på New Zealand. Men som senior fikk han kun middelmådige resultater i herreklassen. Etter at Hubbard skiftet kjønn som 35-åring ble uttellingen en annen, og plutselig var Hubbard helt i verdenstoppen i kvinneklassen.

Hubbard begynte å ta gullmedaljer i Commonwealth Games og VM da hun nærmet seg 40 – og reaksjonene lot ikke vente på seg.

«Jeg trodde det var en spøk. Det føltes urettferdig. Hubbard er fortsatt en mann», uttalte Iuniarra Sipaia fra Samoa, tidligere gullvinner som i 2019 ble skjøvet ned til 3. plass i Pacific Games.

Uten kjønnsdelte konkurranser ville det neppe kommet en eneste kvinne på pallen i OL.

—  Lars Gilberg

Slag i ansiktet

Den internasjonale olympiske komite uttaler at de ikke vil diskriminere transpersoner. Dette er et prisverdig og inkluderende ønske overfor en gruppe som ikke har det lett. Men hvis planen er å gjøre dette på bekostning av rettferdighetene til halvparten av jordens befolkning, er nok IOC på ville veier.

Med dagens IOC-regler kan transkvinner fortsatt ha opp til fem ganger så høyt testosteronnivå som biologiske kvinner, med alle fordelene det innebærer. Grunnen til at det eksisterer egne kvinneklasser er at menn i snitt er sterkere, høyere, raskere og mer utholdende enn kvinner. Uten kjønnsdelte konkurranser ville det neppe kommet en eneste kvinne på pallen i OL.

Foreløpig kjenner jeg til bare noen sporadiske tilfeller av biologiske menn som deltar i kvinneklassen, men dette er til liten trøst for kvinnene som ikke lenger får konkurrere på like vilkår. De fratas både sin drøm og sitt levebrød.

[ Demonveggen i Telemark har vært et uløst mysterium. Helt til nå ]

Kun for menn

Det ble tilløp til debatt rundt kjønnsbeskyttelsen i idretten da Caster Semenya og noen andre kvinner med naturlig høyt testosteron fikk lov til å banke sine konkurrenter på mellomdistansene i friidrett i en periode for noen år siden.

I Australia og England har debatten nå skutt fart om kvinnene igjen skal skvises ut av idretten. I Norge har det vært mer tyst – kanskje fordi vi ikke har kvinnelige vektløftere på 90 kilo som skal til OL. Men forfatteren Frode Saugestad har skrevet kronikk i Aftenposten der han tilkjennegir at han er redd vi igjen vil få en idrett som kun er forbeholdt menn.

Saugestad etterlyser protester fra norsk idrett og fra dem som har kjempet for kvinners like rettigheter. Hans etterlysning kommenteres slik av forfatterkollega Torgrim Eggen på Facebook:

«I Norge vil vi neppe reagere før langrennsjentene våre blir slått av en mann».

Paralympics neste?

Kristin Kvalvik, Nils-Erik Flatø og Øystein Solvang fra foreningen Fri tar til motmæle mot Saugestad i Aftenposten ved å skrive at «utestenging av transkvinner fra idretten skader og mistenkeliggjør alle kvinner». Begrunnelsen: «Man styrker stereotypien av kvinner som svake».

Man skal altså ikke påpeke de naturlige grunnene til at det finnes separate klasser for kjønn i idrett. Det virker som om Fri ikke vil forstå at denne klasseinndelingen er basert på biologi, ikke på identitet. Den er der for å ivareta konkurransens integritet.

Logikken til representantene fra Fri tilsier i ytterste konsekvens alle menn som føler for det burde få delta i kvinneklassen. Dermed burde også kvinner som doper seg med testosteron (noe de blir tvunget til for å være konkurransedyktige) ønskes velkomne.

På samme måte burde voksne utøvere som føler seg unge til sinns få lov til å delta i juniorklassene. 100 kilos vektløftere som føler seg lette kan stille i 70 kilosklassen. Og jeg, som kjenner meg nokså funksjonshemmet med et haltende bein rett som det er, burde få stille i alle de øvelsene jeg kvalifiserer meg for i Paralympics.

[ Derfor driver jeg med hjemmebrenning ]