Narcissus var en ung, vakker mann, som ved synet av speilbildet sitt i en kilde ble så betatt av sin egen skjønnhet at han ble dømt til å tæres bort og dø. Han ble straffet for sin «grusomhet» mot fjellnymfen Ekko, som elsket ham forgjeves. Narcissus var mer forelsket i seg selv enn andre.
Skygge for empatien
Psykologer mener at det ikke nødvendigvis er negativt å utvikle selvtillit. Psykologer skjelner mellom det de mener er sunn selvtillit – og narsissisme, hvor egoet skygger for empatien med andre mennesker. Forskere ved universitetet i Nijmegen har gjennomført en undersøkelse blant folk som utøvde mindfulness og såkalt energiarbeide – steder som underviste i healing og muligheten for å lese aura. De som deltok i studiet, fikk tilsendt et spørreskjema om sin «spirituelle utvikling» og svarene ble sammenlignet med en kontrollgruppe av ikkeutøvere.
Vi tror vi er verdens midtpunkt, derfor kan vi lett tro at vi har spesiell kontakt med det åndelige.
— Olav Egil Aune
Resultatet var tydelig: Følelsen av å være bedre enn andre mennesker, stiger i takt med en usunn selvfølelse – der det for eksempel dyrkes mindfullnes eller blir undervist i clairvoyance. Et av kontrollspørsmålene i undersøkelsen var: «På grunn av min bakgrunn og min erfaring ... vil verden være et bedre sted, hvis også andre hadde den samme innsikten som jeg har nå?». Resultatet slo markant ut i forhold til en kontrollgruppe, som ikke praktiserte mindfullnes. Dette knytter forskerne til narsissisme, som betyr ... ja, nettopp ... at man elsker seg selv på en egoistisk måte, som adskiller dem fra andre.
Iscenesette seg selv
I et intervju med danske Weekendavisen tolker psykologiprofessor Bo Møhl de vitenskapelige resultatene bak begrepet spirituell narsissisme som et uttrykk for en selvtillitkrise. «Vi lever i en tid hvor det er utrolig viktig for mange mennesker å prestere og iscenesette seg selv som noe spesielt – for eksempel gjennom selvutvikling. Det er et krisetegn og derfor overrasker det meg ikke at det fører til narsissisme», sier han etter å ha lest resultatene: «Når vi vender oppmerksomheten innover, risikerer vi å utvikle selvopptatthet, og jeg tror inderlig at verden heller ville blitt et bedre sted, hvis vi i stedet vendte energien utover og utviklet en høyere grad av empati».
[ Bruken av kristne meditasjons-apper har økt under koronapandemien ]
Selv om det i mange former for meditasjon står sentralt å minske selvsentrering, hadde meditasjonen for mange utviklet seg til det helt motsatte. Heriblant også hos erfarne og profesjonelle utøvere. De kunne ikke slippe høye tanker om seg selv i sammenligning med andre, og de utviste trang til å hevde seg i forhold til andre. Tendensen er ikke unik for spirituelle praksiser, forskning peker også på narsissisme som en drivkraft bak avhengighet av for eksempel fitnesstrening.
Renere kjerne
Dersom vi bruker yoga og buddhisme til selvutvikling – er det ikke bare fordi vi vil oppløse begjæret og egoet, slik vi finner det praktisert i de opprinnelige, østlige formene for praksis. «De fleste gjør det fordi de vil finne inn til en renere kjerne av seg selv og en større grad av balanse og harmoni. Man vil altså slå én form for narsissisme ut med en annen. Det kan godt fungere en tid, men til slutt fører det til en fortapelse, fordi det er en illusjon», sier filosofen Benjamin Hansen ved Aarhus Universitet i et intervju med samme avis. «For», sier han, «mennesket har ikke en ren kjerne mennesket kan finne inn til. I stedet er vi fylt med ubevisste dårlige sider og symptomer, som vi må lære å akseptere.»
Være oppmerksom
Dette med utgangspunkt i Freuds lære om menneskets egentlige drivkrefter, mennesket er narsissistisk – det vil i svært mange tilfeller i bunn og dypeste grunn tenke på seg selv. Vi tror vi er verdens midtpunkt, derfor kan vi lett tro at vi har spesiell kontakt med det åndelige. Vi ser det rundt oss, vi ser det i oss selv, om vi tenker etter – hvor lett det er å fortæres av vårt eget speilbilde. Vi ser det til og med hos dem som arbeider med kristen meditasjon. Første skritt ut av spirituell narsissisme er antakelig å være oppmerksom på å unngå narsissisme. Det gjelder naturligvis ikke all selvtrening, men klokkeklare forskningsresultater viser: Narsissisten dukker opp – umerkelig – i de fleste tilfeller og hvor vi minst aner.