Kommentar

Jakten på klassikere ender også med bomskudd

På løpende bånd lanserer forlagene nyutgivelser av kjente og mindre kjente klassikere. Det er det gode grunner til, selv om merkelappen kanskje ikke kler alle.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den som følger med på forlagenes utgivelser kan vanskelig unngå å legge merke til det store tilfanget av nyutgitte og nyoversatte klassikere. På dagens boksider har vi ikke mindre enn tre slike: Sigrid Undsets «glemte» krigsreiseskildring Tilbake til fremtiden, Stanislaw Lems science fiction-perle Solaris (nyoversatt fra posk 60 år etter originalen kom ut) og Gajto Gazdanovs Gjenferdet av Alexander Wolf. Sistnevnte i Cappelen Damms serie «oversette mesterverk».

Kassasuksesser

John Williams Stoner fra 1965 er nok det fremste eksemplet på en «glemt» klassiker som fikk en oppblomstring på 2000-tallet. Boka fikk strålende anmeldelser da den kom på norsk i 2014 og ble nærmest en rekvisitt hos mange (ikke dermed sagt at den ikke også ble lest). Inspirert av denne suksessen har Cappelen Damm fortsatt å lete etter og oversette skjulte skatter. Nytt av året er nevnte «oversette mesterverk».

Konseptet oversett mesterverk inneholder uten tvil mye wow-faktor.

—  Sara J. Høgestøl

Konseptet oversett mesterverk inneholder uten tvil mye wow-faktor – og ikke så rent lite mystikk. Håpet for forlaget er nok at også noen av disse bøkene skal bli innbringende snakkiser.

Det ligger uten tvil mye fint gjemt i litteraturhistorien som av ulike grunner ikke har fått all den oppmerksomheten det fortjener. Sigrid Undsets Tilbake til fremtiden er ikke en sånn bok, ifølge vår anmelder.

Vakre og viktige

Nobelsprisvinnerens reisedagbok fra krigen virker heller datert, konstanterer leseren. Undsets flukt går via Russland og Japan. Underveis avslører hun sine merkverdige fordommer og holdninger til disse landenes kulturer.

Å hente frem klassikere som aldri har gått av moten, og forgylle dem i språk og innpakning virker som et sikrere kort. Forlaget Skald har de siste årene utgitt verk som Madame Bovary og Frankenstein på nynorsk. Virginia Woolfs Til fyret er blant dem som virkelig har blitt lagt merke til. Nylig kom også Fumiko Hayashis Lausgjengar.

Også andre mindre forlag som Heinesen og Fanfare har gått tilbake i tid for å finne materiale. Sistnevnte har blant annet gjort den viktige jobben med å utgi den skeive feministen og borgerrettighetsaktivisten Audre Lorde.

Det er altså ikke bare de store kommersielle forlagene som øyner potensiale.

Å være menneske

Wow-faktor, retrodragning og nostalgi er én ting. Vel så viktig for oss som leser er det at mesterverk som Til fyret og Solaris kan si oss noe om vår eksistens helt uavhengig av tid og rom. I tillegg til å være fascinerende stilstudier, så klart.


Les mer om mer disse temaene:

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar