Kommentar

Ikke tro på TV

MEDIER: Kritikken av NRKs programkonsept «Festen etter fasten» er smått lattervekkende og totalt feilslått. Men TV-kanalene har gjennomgående en snever dekning av av trosutøvelse.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Når ønsket vi hverandre «God himmelfart!» sist? Hva slags himmelfart-tradisjoner har du?

Høyst sannsynlig gjør du som de aller fleste andre nordmenn, både kristne og ikke-kristne, på den årlige fridagen som markerer Jesu himmelfart: Du gjør ingen verdens ting.

Årets id-feiring havnet på en torsdag i mai og sammenfalt i år med Kristi himmelfart. For andre året på rad valgte NRK å sende en totimers sending om tradisjoner, mat og samvær i forbindelse med muslimenes viktigste høytid.

Det skapte debatt, igangsatt av Frp-leder Sylvi Listhaug og Ap-politiker Else-May Norderhus. De gikk begge ut mot NRK-programmet «Festen etter fasten». Helt i tråd med første kapittel i «polariseringshåndboka» satte de seg på hver sin identitetspolitiske hest og hamret løs:

«Tydeligvis er det greit å ønske muslimer en god feiring, men å sende en hilsen på Kristi himmelfartsdag er ikke politisk korrekt. Det må bli slutt på å viske ut vår egen kultur og tradisjoner! Enig?», skrev Listhaug på sin etter hvert så velkjente Facebook-vegg.

Else-May Norderhus mente NRK var i ferd med å «bli muslimsk». «Der vises kun reportasjer fra muslimenes helligdag id, uten å si noe om Kristi himmelfartsdag», skrev hun.

Etter massiv kritikk endret hun postens innhold og innrømmet i VG at hun hadde gått for langt. Hun forsvarte seg med at hun hadde vært opptatt av at Kristi himmelfart burde vært nevnt i nyhetene.

Ingen «snikislamisering»

Det er flere grunner til at kritikken faller på sin egen urimelighet. Det er vel et fåtall av oss som helt vet hvilke Kristi himmelfartstradisjoner vi har, som eventuelt NRK burde hegne om og vise fram. Listhaugs idé om at vår kristne kulturarv er truet på grunn av et to timers langt hyggeprogram, er flåsete.

«Festen etter fasten» er dessuten et inkluderende og raust program som lar oss bli kjent med en religiøs minoritets tradisjoner i Norge. Det ble i grunnen litt for likt «Kvelden før kvelden», NRKs faste programkonsept på lille julaften, og som er totalt blottet for trosperspektivet.

Faktisk kunne programmet med fordel ha loddet dypere i spørsmålet om tro og muslimers trosutøvelse, ja, vi hadde tålt litt mer «snikislamisering».

—  Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør

Faktisk kunne programmet med fordel ha loddet dypere i spørsmålet om tro og muslimers trosutøvelse, ja, vi hadde tålt litt mer «snikislamisering». Det ville ha vært interessant å høre troende muslimer fortelle om sitt gudsbilde og sin tro, i tillegg til å formidle kunnskap om tradisjoner og mat. I kristne miljøer vet man at religionsfriheten vi setter så høyt, også innebærer et vern av andre religioners frihet. Mange kristne opplever i samtaler med troende muslimer, sikher, jøder eller hinduer at de har svært mye til felles når det kommer til det å være troende, selv om en ikke tror på samme gud.

Religion = konflikt

Men det er interessant å se på denne berøringsangsten for religion i de største riksdekkende TV-kanalene, ja, i de store avisene også. Det vil si: Det mangler ikke omtale av religion, med da som en faktor i konflikter, terror og maktovergrep. Men det mangler en reflektert samtale og nysgjerrighet rundt menneskers trosliv og religiøse søken.

Vårt Land intervjuet nylig forfatteren av boken Religion i medienes grep, sosiolog og medieviter Knut Lundby. Han har sett på hvordan mediene formidler religion, og konkluderer med at religion i mediene knyttes til konflikter, terror og ekstremisme.

Det mangler ikke omtale av religion, med da som en faktor i konflikter, terror og maktovergrep. Men det mangler en reflektert samtale og nysgjerrighet rundt menneskers trosliv og religiøse søken.

TV 2 fikk refs

Både NRK og TV 2 har en avtale med myndighetene som gir dem fordeler sammenlignet med andre TV-selskaper. Avtalene inneholder en redaksjonell forpliktelse. I NRK-plakaten står det at «NRKs tilbud skal gjenspeile Norges religiøse arv og mangfold av livssyn og religion i det norske samfunnet». I 2019 besto dette, på de tre TV-kanalene, av 89 timers sendetid for religiøse programmer. Utenom de direktesendte gudstjenestene er det få programflater som omhandler religiøs tro og praksis med en ikke-kritisk og åpen innfallsvinkel.

Da TV 2 for to år siden ble definert som en allmennkringkaster, forpliktet de seg til å sende minst 30 minutter i måneden – altså i snitt ett minutt per dag – innen programkategorien religion, livsstil og livsfilosofi. Men selv et så latterlig lavt antall minutter klarte ikke kanalen å innfri i sitt første år som allmennkringkaster. Det førte til refs fra Medietilsynet og en avkorting av det offentlige tilskuddet.

Det er bemerkelsesverdig at det skal være så vanskelig å finne rom for mer religion og tro på TV, når det fortsatt er slik at 3,7 millioner nordmenn er medlemmer i Den norske kirke og nær 700.000 er registrert som medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn. Men både NRK og TV 2 ser ut til å ha berøringsangst med det religiøse, når man ser bort ifra historiske dokumentarer og Jesus fra Nasaret hver påske, noen enkeltstående gudstjenester og de faste radioandaktene. Som allmennkringkaster bør både TV 2 og NRK tenke mer nyskapende, og våge å gå inn i trosrommet på en annen måte enn de gjør i dag.

Med linsen mot pinsen?

Kunne vi for eksempel sett for oss TV-programmet «Med linsen mot pinsen» denne helgen?

Lørdag er pinseaften. For mange kirkesamfunn og misjonsorganisasjoner er pinsen kanskje den viktigste høytiden, og dens innhold er mystisk nok til å kunne bli debattert på utallige Dagsnytt 18-sendinger. I mange kirker og bedehus gleder de seg til å få markere at Den hellige ånd delte sin kraft med menneskene på jorden. Dette er en høytid som nesten fremstår som en hemmelighet i den offentlige samtalen.

Det er lett å kritisere TV-stasjonene og nyhetsredaksjonene for ikke å ta på alvor noe så sentralt og viktig i mange menneskers liv som tro. Men hvor er kirkelederne og lederne for misjonsorganisasjonene? Hvilken rolle tar de i det offentlige rom for å få til en mer opplyst og engasjerende trossamtale? Språket de har utviklet for å formidle, er det forkynnende språket. Det er et språk som er velkjent og forståelig innenfor forsamlingslokalets vegger, men som fort vil kunne virke fremmedgjørende når det treffer en bredere offentlighet.

Det betyr ikke at fortellingene og engasjementet ikke kunne egne seg i ulike programflater, også hos allmennkringkasterne. Men da må for det første redaktørene legge til side sin berøringsangst for tro og religion. Og deretter må de som er gode formidlere i egne, trygge rammer, våge seg ut i en samtale der de både kan risikere å bli misforstått og kritisert.


RETTELSE: I en tidligere versjon av denne kommentaren stod det: «Ifølge Nettavisen kan 9 av 10 nordmenn ikke svare på hvorfor vi feirer denne dagen». Denne påstanden er det ikke dekning for, og setningen er derfor slettet.

Veslemøy Østrem

Veslemøy Østrem

Veslemøy Østrem har vært nyhetsredaktør i Vårt Land siden september 2019. Hun har ansvar for avisens nyhetsavdeling og publiseringsavdeling.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar