Kommentar

Ta tilbake natta!

Alle skapninger strekker seg mot lyset. Men hva når vi ødelegger oss selv, dyrenes liv og visdommen ved å se en himmel full av stjerner, med å skru på det overflødige.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Alt har sin grense, mennesket har en usedvanlig evne til å overskride den. Gang på gang, etter formelen «mye vil ha mer». Det er underlig, for gang på gang har vi erfart at det straffer seg. Det er vi som blir straffet. Jeg hadde nær sagt fortjent.

To tredjedeler av oss

Dette stykket handler om lysforurensning, en forurensning på linje med alle andre forurensninger: Vi lyser opp og lyser opp til det ikke finnes mørke igjen. Det mørket vi og skaperverket ellers, trenger for å hvile. Misbruk av utebelysning som står på om natten og da vi ikke har bruk for den, leddpærer i alskens trær og på husvegger, havet av unødig opplysning i byene, nattopplyste idrettsbaner og parkeringsplasser som ikke er i bruk, flombelysning, små lysnisser i blomsterbedene, som vi kanskje tror skal hjelpe insektene i å finne fram – alt dette og mer til handler det om.

Selv fjellet, hvor mange av oss søker ro og har behov for å ta inn over oss den uendelige stjernehimmelen om kvelden, opplyser vi så sterkt og uhemmet med nattåpen utebelysning at vi ikke ser stjernene lenger. Mer enn to tredjedeler av Norges befolkning bor på steder hvor en ikke ser Melkeveien lenger. På grunn av unødig lys.

Feil sted, feil tid

Det betyr ikke at vi ikke skal bruke kunstig lys, en av menneskehetens største oppfinnelser. Nei, lysforurensning er lys på feil sted, til feil tidspunkt og med feil lysstyrke. Det er ikke en lyssky gruppe med skjegg og runde briller, som er på varsko-siden her – men astrofysikere, lysdesignere, arkitekter, veikonstruktører, helseaktører og biologer jakter på det skadelige lyset gjennom store organisasjoner som for eksempel Dark Sky Association. Resultatet er blant annet at 18 delstater i USA har opprettet egne belysningslover, rundt verdens store optiske forskningsbaser i Chile, på Las Palma og Hawaii har vedtatt belysningslover på grunn av universet. Frankrike har nylig gjennomført en lov som regulerer lysstyrken. I Norge finnes ingen slik lov, men den ligger (foreløpig) skjult i forurensningsloven, som vi faktisk har. Og kommunene, for eksempel de med egne hyttegrender, står fritt til å regulere selv. Også i Norge har vi en egen bevegelse som heter Bevar mørket.

Slå av bryteren om natta eller når du ikke er på hytta, et knepp, så er vi der.

—  Olav Egil Aune, kommentator

Signal for de fleste

Hva er det som er så galt? Og hva er det vi ikke tenker på? Naturlig lys fungerer som signal for de fleste organismene på jorda. Stjerne også, viser atskillig forskning de siste årene, og før der folkeerfaringen, les: visdommen. Dyr og mennesker forholder seg til biologiske klokker, som forstyrres av for mye kunstig lys i nattemørket – i neste omgang skapes det et indre kaos i det finurlig avbalanserte økosystemet. For å ta mikroeksempelet: Vi vet – tro det eller ei – at enkelte biller orienterer seg etter Melkeveien. Når den ikke synes lenger, kommer de ut av drift.

Innsekter virrer rundt utelampene om natta fordi de tror det er månen de orienterer seg mot, de «trenger» ikke gjennom skydekket og virrer og virrer rundt ei utelampe, utmattes og dør. Det påvirker mangfoldet, vi er såre avhengige av. Nattaktive innsekter slutter å pollinere planter og flaggermusene mister steder å hvile. Og de flombelyste hagene med små hatter av lyskilder setter innsektlivet ut av spill. Fuglene synger tidligere på grunn av det kunstige lyset, hekker tidligere og risikerer å legge egg for tidlig. Alt påvirker alt i dette enormt skjøre systemet, vi vet ikke hva vi gjør.

Tillit?

Nå er jeg av dem som ikke har den største tillit til oss mennesker, meg selv inkludert – vi er oss selv nok, og slik vil vi ha det, uansett hvor høyt det ropes. Men vil vi være med på økodugnaden, er dette et enkelt sted å begynne. På fjellet eller ved sjøen, for eksempel – slå av en bryter om natta og før du reier hjem, et lite knepp, så er vi der. Vi vet at sommerfugler og humler trenger hvile, slik vi alle har det. Se rundt utelampa om det ikke ligger sommerfugler og andre innsekter der, overanstrengt i leting etter det ordentlige lyset.

Det handler ikke om å syns synd på, skjønt det gjør det også – men om å la hvert liv få leve som det skal, til beste for oss alle. «Hagelys kan se uskyldig ut om du ser bare på én hage. Men hva om vi summerer effekten av tusen hagelys», sier Arne Follestad, forsker ved Norsk institutt for naturforskning, i et intervju med NRK. Naturvernforbundet har allerede henvendt seg til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn for å se på om det kan nedfelles enkle tiltak mot unødig lysforurensning, akkurat som det finnes regler for andre typer forurensning. Dette ville han se på.

Visdommen

Og for all del: Glem ikke nattehimmelen – den har til alle tider og i alle kulturer vært en kilde til undring, visdom og erkjennelse. Når – som bevist – 60 prosent av europeerne ikke lenger kan se Melkeveien på grunn av lysforurensning, er vel det grunn nok til ... ja ... å etterlyse fornuften blant oss.

Nå er jeg av dem som ikke har den største tillit til oss mennesker, meg selv inkludert – vi er oss selv nok, og slik vil vi ha det, uansett hvor høyt det ropes.


Les mer om mer disse temaene:

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar