Kommentar

Det hellige episenteret

KAMPENS SENTRUM: Jersusalem er episenteret for striden om Det hellige land. Når striden blusser opp der, er det fare for et omfattende jordskjelv.

pou

Kampene mellom steinkastende palestinere og israelsk politi og soldater som har foregått i Jerusalem i en ukes tid, tok det siste døgnet en alvorlig vending. Hamas skjøt raketter mot Jerusalem og mot grensebyene, hvor et tjuetalls sivile ble skadet. Israel svarte med bombeangrep som krevde tjue liv i Gaza, blant dem barn.

Mest bekymringsfullt for Israel er at det nå også er uroligheter i selve Israel, der en palestinsk borger av Israel er blitt skutt og drept av en jødisk israeler i samband med opptøyer i byen Lod. Palestinere fra Israel har også deltatt i urolighetene i Jerusalem.

Israel annekterer stadig mer

Jerusalem er helt sentral for den nasjonale identiteten for de jødiske israelerne, men også for palestinerne, både muslimer og kristne. Samtidig er det ingen enighet om statusen for byen. Vest-Jerusalem ble Israels hovedstad i 1948, men Øst-Jerusalem med Gamlebyen ble erobret av Jordan. I 1967 erobret Israel Øst-Jerusalem, som fortsatt regnes som okkupert område av det internasjonale samfunnet.

Israel vedtok i 1980 Jerusalem-loven, som erklærer at hele Jerusalem er Israels udelelige hovedstad. Dermed regner Israel Øst-Jerusalem som israelsk territorium. Palestinerne som bor der, er imidlertid ikke israelske borgere. Israel har siden systematisk bygget bosettinger og motorveier som omringer de palestinske områdene og stenger dem ute fra resten av Vestbredden.

En polarisering mellom jøder og arabere på begge sider av grensen kan bli den alvorligste trusselen mot Israel.

—  Erling Rimehaug

Som en del av programmet for å gjøre Jerusalem israelsk, har israelske bosettere de siste tiårene etablert små kolonier inne i palestinske boligområder i Gamlebyen. De blir bevoktet av israelske soldater, og er en kilde til stadige konfrontasjoner.

De aktuelle stridighetene er delvis utløst et slikt prosjekt. Israelsk høyesterett behandler nå et krav om at palestinere skal kastes ut av hus de har bodd i mer enn et halvt hundreår. Bosetterne prosederer på at husene var i jødisk eie før 1948, og at de har kjøpt dem fra de rettmessige eierne, som ble fratatt husene da Jordan erobret området. Men palestinere har etter israelsk lov ingen mulighet til å kreve tilbake eiendom de ble fratatt i 1948. De mener derfor slike israelske krav er urettferdige, og ser lovene som redskap for et prosjekt for å kolonisere landet.

Stengte områder under fastetiden

Midt oppe i demonstrasjonene mot utkastelsen valgte Israel å stenge av deler av Gamlebyen for palestinere under Ramadan. Dette var nok ment som et tiltak for å roe ned situasjonen, men det virket akkurat motsatt. Palestinerne så det som et inngrep i markeringen av fastetiden, og som nok et eksempel på at de blir fratatt byen sin. Det oppsto kamper mellom politiet og palestinske ungdommer.

På ytterste høyreside i Israel er det også jødiske grupper som ønsker å provosere fram voldelige situasjoner. Under slagordet «død over araberne» har de flere ganger gått til voldelig angrep på palestinere, og bidratt til å hisse stemningen ytterligere opp.

Særlig betent er situasjonen omkring de muslimske helligdommene på det Israel kaller Tempelhøyden, og muslimene kaller Haram al Sharif. Israel har den militære kontrollen også her, men velger vanligvis å overlate området til muslimene. Men da urolighetene spredte seg etter bønnen sist fredag, gikk israelske styrker inn, og ble møtt med steinkasting.

Blant muslimene er det en utbredt oppfatning at jødene har planer om å overta det hellige området, hvor det jødiske tempelet i sin tid sto. De styrkes i denne troen av at det finnes jødiske grupper som gjerne vil etablere et jødisk religiøst nærvær der. Etter israelsk lov er det forbudt for jøder å be der, men noen av disse gruppene prøver stadig å omgå det. Jeg har selv flere ganger opplevd at ropet om at jødene er i ferd med å ta helligdommen sprer seg utover hele Vestbredden, ofte i etterkant av slike hendelser.

Israel midt i regjeringskrise

Konflikten har nok denne gangen fått eskalere fordi Israel er midt inne i en regjeringskrise, der alle de sentrale politikerne er fullt opptatt med å kjempe om maktposisjonene i en ny regjering. Jerusalem har dessuten en fersk politiledelse, som har hatt problemer med å takle situasjonen på en god måte.

Situasjonen kan minne om den som førte til utbruddet av den andre intifadaen for 21 år siden. Den gang varte kampene i fem år og krevde tusenvis av liv, flest på palestinsk side.

Men det er store forskjeller på den gang og situasjonen nå. Den gang hadde palestinerne en militant ledelse, som hadde trente væpnede styrker som de satte inn i kampen. Dagens palestinske ledelse mangler autoritet, og har heller ikke noen beredskap for væpnet kamp. De er opptatt av interne stridigheter, både innen regjeringspartiet Fatah og med islamistiske Hamas. At Hamas angrep Jerusalem med raketter, er mer et resultat av indre markeringsbehov enn av noe ønske om å sette i gang en ny krig.

Palestinerne er blitt stadig mer neglisjert både i israelsk og internasjonal politikk. De lever under et stadig press av økende israelsk nærvær i de okkuperte områdene. Men også de palestinske borgerne i Israel føler seg i økende grad tilsidesatt og oversett. En polarisering mellom jøder og arabere på begge sider av grensen kan bli den alvorligste trusselen mot Israel.





Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar