Kommentar

Prinsessa med det halve kongeriket

Denne helgen velges Sylvi Listhaug som leder i Frp. Hun kan fort bli prinsessa som kun arvet halve kongeriket.

Da det ble kjent at Sylvi Listhaug ville bli ny leder i Frp, var det mange som ventet på en «Sylvi-effekt» eller en real opptur på meningsmålingene. Denne forventningen bygger på tidligere erfaringer om at Frp har fått flere oppturer når Listhaug har kommet med kontroversielle utspill, særlig om innvandring. For hun er svært populær i en del kretser.

Men denne oppturen har ikke kommet. Tvert imot sliter Frp på målingene etter at Listhaugs kandidatur ble kjent. Mange som kjenner partiet godt, er ikke så overrasket.

Jensen styrte skuta

Det mange glemmer, er at når Sylvi Listhaug har kommet med sine mest kontroversielle utspill, har Siv Jensen likevel styrt skuta. Hun er langt mer moderat i sine uttalelser om innvandring. Dessuten vet alle at Jensen, til tross for sine utspill om «snikislamisering», tilhører den mer liberalistiske fløyen av partiet. For liberalistene har Jensen framstått som en slags garantist.

Mange av Jensens tilhengere i Frp hadde heller sett at den moderate Ketil Solvik-Olsen ble leder. Disse er ikke overvettes begeistret for Listhaugs profil i innvandringssaker. Flere av dem har akseptert mengden av Listhaugs utspill, fordi de kjenner hennes til appell til en stor velgergruppe. Noen av dem har holdt seg for nesa, fordi de vet at et stort og mektig Frp er beste garantist for en økonomisk poltikk, der kutt i skatter avgifter og mindre byråkrati er høyt prioritert.

Ingen liten minoritet i Frp

Mange tror at Frps liberalister er en liten og marginal gruppe tillitsvalgte og velgere i Frp. Men dette er slett ikke riktig. Dersom du ser hvor partiet har høy oppslutning i Norge, er det fylker som for eksempel Rogaland. Rogaland Frp er langt mer opptatt av klassisk skatte- og avgiftspolitikk og avbyråkratisering enn av innvandring. Ser du derimot på Oslo, der Frp nærmest har vært notorisk opptatt av innvandring, har partiet nærmest forvitret, helt til det sentrale leddet måtte avsette den rabiate og sterkt nasjonalkonservative ledelsen i Oslo-partiet, og sette dem under administrasjon.

Oslo-partiets harde innvandringslinje har faktisk ført til at Oslo Frp ikke har maktet å holde på ung-liberalistene. Vårt Land skrev i 2019 en sak der flere unge Frp-ere i Oslo mente at partiets populistiske innvandringslinje støtte bort yngre liberalistiske velgere. En av de som ble intervjuet den gangen sa blant annet: «Her i Oslo omgås folk sine nye landsmenn hver dag, for meg er det helt normalt. Oslofolk opplever nok ikke det som en stor utfordring». De mente Oslo-partiet lagde en skremmebilde få unge kjente seg igjen i.

Nå er det ingen som vil sammenligne Listhaug med det nasjonalkonservative Oslo-partiet som til slutt måtte settes under administrasjon. Men reaksjonene til ungdommene i Frp er likevel interessante. Blant dem er både Jensen og Solvik-Olsen langt mer populære enn Listhaug. Det store spørsmålet er om dette også gjelder et bredt lag av velgere, som partiet trenger for å holde oppslutningen oppe.

Listhaugs påtroppende nestleder, Ketil Solvik-Olsen, er riktignok på liberalistisk side, men det er ikke sikkert han vil makte å endre inntrykket av at Listhaug tar partiet i en mer populistisk og nasjonalkonservativ retning.

Dersom Listhaug derimot bestemmer seg for å snakke fra levra, slik hun er kjent for, er det fare for at hun mister en del av dem som allerede er kritisk til at hun blir leder.

—  Berit Aalborg

Sylvis dilemma

For mens Siv Jensen har klart kunststykket å holde partiet samlet, er det ikke sikkert Listhaug vil makte det samme.

En rekke målinger viser at velgere og sympatisører er kritiske til Listhaug. I januar publiserte Aftenposten en måling som viste at kun én av fire Frp-velgere vil ha Sylvi Listhaug som partileder. Denne målingen ble riktignok tatt opp før Jensen varslet sin avgang.

Men etter at Jensen trakk seg, var det heller ikke et samstemt hurra-rop for Listhaug blant partiets velgere og sympatisører. En måling gjort for TV 2 viser at Listhaug neppe har særlig appell utenfor partiets harde kjerne. Dersom hun blir leder, vil flere forlate partiet enn antallet som vurderer å komme til. Solvik-Olsen, som står nærmere tradisjonen etter Siv Jensen, var imidlertid betydelig mer populær som partileder-emne blant de mer usikre tilhengerne. Dersom han hadde blitt leder, viser målingen at partiet kunne fått et tilsig. Flere velgere oppgir at de ville komme til partiet enn de som ville forlate det.

Mer forsonlig Listhaug

Selvsagt kan Listhaug legge an en mer forsonlig og dempet stil, slik vi til dels har sett den siste tiden. Men dersom hun gjør det, kan hun komme i situasjonen som Per Sandberg så levende beskrev etter at partiet gikk inn i regjering. Han mente partiet framsto som «glattpolerte biljardkuler». Det mislikte de mer populistiske velgerne. Listhaugs varemerke er nettopp at hun har «kalt en spade for en spade». Dersom hun slutter med det, kan hennes tiltrekningskraft hos den harde kjerne forsvinne. Dessuten har Listhaug, i motsetning til Jensen, en moderat liberalist som nestleder. Ketil Solvik-Olsen kommer ikke til å «kalle en spade for en spade» i innvandringsdebatten.

Dersom Listhaug derimot bestemmer seg for å snakke fra levra, slik hun er kjent for, er det fare for at hun mister en del av dem som allerede er kritisk til at hun blir leder. Dette er et krevende dilemma for Listhaug.

Hun kan komme i fare for å stå i den samme situasjonen som Kjell Ingolf Ropstad og KrF. Etter sidevalget fikk de en leder som mange i partiet ønsket seg. Han hadde en tydeligere profil i spørsmål som abort, homofili og andre tradisjonelle merkesaker for partiet. Men hans utestemme i abortspørsmålet under sidevalget jaget bort en hel fløy av partiets mer liberale tillitsvalgte, medlemmer og velgere. På årets digitale landsmøte viste årsmeldingen at 5.000 personer hadde meldt seg ut av partiet på to år. Hans kjernevelgere forventer at han holder en høy og tøff profil i spørsmål som abortsaken, men en slik profil får ikke tilbake de mer liberale velgerne som partiet trenger for å bryte sperregrensen.

Dersom Ropstad klarer å mobilisere partiet med en mer avdempet og forsonende stil, er det ikke umulig at Listhaug har noe å lære av Ropstad som partileder.

Prinsesse og et halvt kongerike

Men slik det er akkurat nå, viser målingene at Sylvi Listhaugs varslede overtagelse som leder, har gitt partiet en nedtur på de fleste målinger. At dette skjer så få måneder før valget, kan gjøre det vanskelig å mobilisere til stortingsvalget i september. De velgerne som forsvinner, er særlig liberalist-fløyen, som anser Høyre som et godt alternativ. Dersom for mange av disse forlater Frp, kan Sylvi Listhaug blir prinsessen som overtar et halvt kongerike.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Leder- og kommentarstoff og verdidebatt.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar