Kommentar

Sammen mot en felles fiende

Det har snart gått tre måneder siden militæret kuppa makta i Myanmar. Tre brutale måneder for innbyggerne, men de har funnet sammen i større grad enn tidligere. Særlig har de kristne blitt mye tydeligere i sin motstand.

Befolkningen i Myanmar ønsker skyggeregieringen NUG velkommen.

Allerede i februar gikk den avsatte regjeringen sammen for å danne en skyggeregjering, etter militærkuppet i Myanmar 1. februar. Fredag 16. april lanserte de seg som Den forente nasjonale myndighet (National Unity Government, NUG).

Opprettelsen av NUG blir hylla i store deler av folket i Myanmar. Aung San Suu Kyi og president Win Myint er begge innsatt i rollene de hadde før kuppet, i den nye skyggeregjeringen. Dessuten ønsker NUG en føderalstat. Det har mange minoriteter pekt på som en løsning for konfliktene i landet, men har ikke blitt hørt tidligere.

Nå har Lian Hmung Sakhong, som er kristen og tilhører den etniske minoriteten chin, blitt innsatt som føderasjonsminister i den nye regjeringen. I tillegg til ham er det flere ministere som er representanter for partier knyttet til de etniske minoritetene.

ANTI-KUPP: Til tross for at demonstrasjonene blir slått hardt ned på, uttrykker befolkningen i Myanmar støtte til den nyoppretta skyggeregjeringen NUG. Det gjør de blant annet ved å slippe opp ballonger med støtteerklæringer.

Deler av forklaringen på samarbeidet kan være at militærregimets mye brukte splitt og hersk-strategi ikke lenger ser ut til å fungere. Folket later til å ha innsett at de har én felles fiende, mer enn at de er hverandres fiender.

Det er ikke bare på myndighetsnivå folket har samlet seg mot den felles fienden. Også blant religiøse grupper og på personnivå er det en dreiing mot samhold og samarbeid.

Underkastelse eller ei

Historisk sett har kirkene i Myanmar ofte blitt anklaget for ikke å engasjere seg politisk og de har ofte sittet stille i båten.

Det har gjerne vært begrunna med bibelteksten i Romerbrevet 13: 1-7, som sier at en skal underordne seg myndighetene, fordi de er innsatt av Gud. Men det har vært en endring i teologien om politikk og styresmakter de siste årene.

Det kom blant annet frem i dybdeintervjuer, som jeg gjorde med baptistpastorer i Yangon til masteroppgaven min. Pastorene gav tydelig uttrykk for at kristne kun bør underkaste seg myndigheter som er gode og at de ikke skal akseptere undertrykkelse eller mishandling.

Denne teologiske endringen ser ut til å være en tendens blant kristne i møte med de politiske endringene i landet. Flere av kirkesamfunnene sendte ut uttalelser hvor de eksplisitt fordømte kuppet, bare dager etter det fant sted. Mange kristne har også deltatt i demonstrasjonene mot regimet og har nå uttalt at de støtter NUG.

Det er forståelig at kirkene i Myanmar i stor grad har forholdt seg passive i politiske spørsmål gjennom tiår med undertrykkelse, borgerkrig og reell fare for å bli politiske fanger eller forfulgt for sin tro. For mange har det handla om en overlevelsesstrategi, mer enn en streng politisk teologi. Derfor er det modig at de nå går imot regimet og setter livet på spill.

Villige til å samarbeide

Det er heller ikke bare blant kristne det er en større endring i holdninger og teologi. Buddhistiske munker og nonner støtter NUG i stor grad. En bekjent, som tilhører den buddhistiske majoritetsbefolkningen, forteller også at det er mer samarbeid på tvers av religiøs og etnisk tilhørighet på grasrotnivå blant dem som demonstrerer mot militæret. Hun er lei seg fordi hun tidligere har ignorert hvordan minoritetene har blitt behandlet.

– Siden kuppet har vi forstått mer av hva etniske minoriteter har gjennomgått – både gjennom årevis med borgerkriger og behandlingen av rohingyaene. Mitt folk har gjort feil og det har de fleste av oss begynt å innse, sa hun nylig til meg.

Det er ord jeg knapt har hørt fra en bamar tidligere. Det gir håp om at det er en reell endring i gjære.

NONNE: Både kristne, buddhister og andre religiøse har samlet seg og gått tydelig imot militærkuppet. Denne buddhistiske nonna viser frem tre fingre, som er blitt symbolet på frigjøringskampen.

Spennet mellom ulike etniske og religiøse grupper i Myanmar har vært stor. Den nevnte splitt og hersk-metoden til militæret har påvirka holdninger til, og forståelse av, hverandre innad i landet.

Når nå både kristne og buddhister i stor grad støtter NUG, viser det at de er villige til å møtes for å finne politiske løsninger. Da kan de erkjenne tidligere feil og komme videre. Det vil ikke bli et knirkefrie samarbeid, men dette er en positiv utvikling.

Det er vanskelig å se hvilke løsninger som er mulig i Myanmar. Men det er et godt tegn at befolkningen er villig til å samarbeide, ikke lar seg splitte og står sammen mot et brutalt militærregime.

For samlet og sinte

Framtida til Myanmar er usikker. Men mye tyder på at folket ikke lenger akseptere det de har vært og blir utsatt for. De er for samlet og for sinte til det. Enn så lenge har NUG ikke alliert seg med de etniske militærgruppene, men har ledere og ministere fra de fleste av de etniske minoritetene.

Tortur og drap av befolkningen har blitt vanlig å se i Myanmar.

Stein Tønnesson sa nylig til Aftenposten at han tror det er en strategi NUG er tjent med. Han mener motstandsbevegelsen har størst sjanse til å få gjennom sine ønsker ved å fremstå fredelig. Det er en klok analyse, men det må den burmesiske befolkningen finne ut av selv. Det er likevel et sterkt ønske i Myanmar om at det internasjonale samfunnet og FN skal gripe inn og beskytte befolkningen mot regimet. Det er en stemme verdt å lytte til og det bør vurderes hele tiden.

FORSVAR: Foreløpig har skyggeregjeringa i Myanmar gått inn for fredlige løsninger. Det ulmer likevel et ønske om væpna kamp blant deler av folket. Noen uttrykker at de håper de kan dra nytte av de etniske gruppenes erfaringer, og våpen, fra årevis med borgerkrig med Tatmadaw.

Det er ikke umulig at det blir enda en borgerkrig i Myanmar, dersom motstandsbevegelsen får større tilgang på våpen og om fredelig tilnærminger ikke fungerer. Selv om befolkningen har funnet sammen på grunn av grusomme omstendigheter, kan deres vilje til å stå sammen være en nøkkel til løsningen på veien videre.

Kristin Askjer Lien er vaktsjef i Vårt Land og har tidligere bodd i Myanmar. Hun skrev masteroppgave om den religiøse og politiske situasjonen i landet.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar