Mange bekker små

Å villede, påvirke og splitte kan skje umerkelig, og går under radaren før det blir avslørt – hvis det blir avslørt.

Propaganda, desinformasjon, manipulering, løgner og cyberangrep er hverdagskost i politisk påvirkning. Vi vet det skjer hele tida, og faren for å bli lurt er større enn mange liker å tenke på. Å være bevisst hvilke kilder du bruker for nyheter og informasjon, har aldri vært viktigere. Jo mer avansert desinformasjons-metodene blir, jo vanskeligere blir de å avsløre. Falske nyheter kan virke helt reelle, særlig hvis «informasjonen» støtter under det du selv tror på.

Sånn sett spiller propaganda og desinformasjonskampanjer på noe dypt menneskelig: Vi ønsker å få bekreftet det vi selv mener, og deretter overbevise andre om at det er det rette.

En del propaganda har ikke en gang som mål å få folk til å skifte mening, men heller å spre så mange ulike historier om samme situasjon at folk blir forvirret, ikke vet hva de skal tro er sant, og dermed gir opp å forstå. Det blir for komplisert, og er ikke alle parter egentlig like ille?

Det kan føre til apati og hindre at du engasjerer deg. Du gir opp.

Det er en effektiv metode og ganske skummelt.

Næringslivtopp og forsker

Vårt Land har avdekket hvordan en norsk mann, som leder en marginal organisasjon har foretatt og organisert en rekke reiser til Ukraina, Krim og de annekterte områdene i Donbass-regionen. Det i seg selv er ikke ulovlig. I russisk media har han, Hendrik Weber, blitt framstilt som både forsker, topp-politiker, diplomat og næringslivsleder. Han driver organisasjonen Folkediplomati Norge og støtter Russlands annektering av Krim.

[ Norsk politiker gjør omstridte reiser for Russlands sak ]

Han blir brukt i russisk propaganda, og intervjues i russiske medier hvor han tillegges større autoritet og tyngde enn det han har. Dette illustrerer en del av propaganda-virksomheten fra russiske myndigheters side: Enkeltpersoner, villige, overbeviste eller ikke, blir små brikker i et større spill. Spillet, i dette tilfellet, er å gi inntrykk av at mange i vesten støtter Russlands annektering av Krim og at mange i Ukraina egentlig deler dette synet.

Hvor kom egentlig viruset fra?

– Mennesker kan i likhet med datamaskiner bli infisert av «virus» i sine informasjonssystemer, heter det i læreboken «Informasjonskrig» som brukes til undervisning i den russiske sikkerhetstjenesten FSB, i følge Aftenposten. Og at propaganda benyttes for å «endre befolkningens tradisjonelle verdier og kultivere en negativ holdning til sitt eget samfunn».

Å spre falske narrativer er ikke bare noe russerne holder på med. En saus av konspirasjonsteorier og rykter blir spredt fra boble til boble på sosiale medier, om vaksiner, om hvor Covid-19 egentlig oppsto, om det er et biovåpen eller skapt i et laboratorium, om valgfusk i USA.

Men mange vil si at Russland har perfeksjonert kunsten med fordekte påvirkningsaksjoner.

I 2019 oppsummerte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i sin situasjonsorientering slik: «Russerne er eksperter på å utnytte gråsonen mellom fred og krig. Irregulære operasjoner, cyberangrep, likvidering, manipulering, falske nyheter og propaganda er alle midler som Russland bruker.»

[ Vær på vakt når de politiske kameleonene skifter farge ]

I november slo PST i en rapport fast at russiske, kinesiske og andre lands etterretningstjenester innhenter informasjon om den norske oljesektoren. «Primitiv propaganda», svarte Russland da. Og PST mener det er russiske cyberaktører som står bak datainnbruddet mot Stortinget i fjor.

Påvirkningen av presidentvalget i USA er kanskje det mest kjente eksempelet på russisk påvirkning av vestlig politikk.

Å spille på folks usikkerhet og redsel overfor en pandemi av ukjent omfang, er et perfekt rom for å spre konspirasjoner og falske nyheter

—  Une Bratberg

– Jo mer troverdig propagandaen virket, jo større gjennomslag, konkluderte de som var med på å avsløre at 90 studenter i St. Petersburg jobbet i en trollfabrikk som skulle skape kontroverser i sosiale medier om blant annet muslimer, svartes rettigheter og LHBT-rettigheter foran det forrige presidentvalget i USA.

Pandemien perfekt for propaganda

Folk blir lurt, og noe av poenget er å nøre opp under konflikter som allerede ligger der. Det var ikke så vanskelig i et splittet USA. Og tidlig i pandemien pekte Natos generalsekretær Jens Stoltenberg på Kina og Russland, og sa at de to landene sto bak desinformasjonskampanjer om viruset.

Å spille på folks usikkerhet og redsel overfor en pandemi av ukjent omfang, er et perfekt rom for å spre konspirasjoner og falske nyheter.

Da er det ikke vanskelig å se for seg at et propagandamaskineri i sving også når fram til norske vaksinemotstandere som deler YouTube-videoer, eller de som deler «fakta» om at viruset ikke eksisterer?

Å hausse opp kontroverser og krangler på sosiale medier blir også stadig mer kreativt og avansert, og dermed vanskeligere å spore og avsløre.

Og rundt omkring sitter folk ved sine egne telefoner eller datamaskiner og leser nyheter som de sprer videre. Det spres i rasende fart, og umulig å snu, når det først er der ute.

[ https://www.vl.no/nyheter/2021/03/25/kaller-weber-en-lurendreier/ ]

Svekket samhold en fordel

Å spre propaganda og falske nyheter om andre eller eget land, tjener flere hensikter. Det kan være en avledningsmanøver for å ta vekk oppmerksomheten fra interne problemer. For Vladimir Putin vil et svekket samhold mellom EU-land, USA og Nato være en fordel i russisk utenrikspolitisk strategi. Et godt og sterkt forhold mellom europeiske land og USA er det vanskeligere for Russland å håndtere. Derfor er ikke vanskelig å tenke seg at Putin var fornøyd med det anstrengte forholdet mellom Nato og USA i Trumps presidentperiode.

Nå er det ganske så hustrig mellom Putin og Biden. USAs president har sagt at Putin må betale for å ha forsøkt å påvirke presidentvalget i november, som en rapport nylig konkluderte med.

Russland avviser anklagene og kalte tidligere i uken hjem sin ambassadør i Washington, Anatolij Antonov, «for konsultasjoner».

Hendrik Weber, lokalpolitikeren fra Vestlandet, sier selv at han har engasjert seg i det storpolitiske dramaet fordi han mener Russland blir feil fremstilt i vestlige medier. I Norge er han ikke en viktig og fremtredende stemme i debatten. Men fra russernes side er han et nyttig verktøy.