Tre ferske nyhetsmeldinger forteller noe om de sterke kontrastene i verdens mest folkerike land:
• Sist fredag kunngjorde statsminister Li Keqiang nye måltall for kutt i CO2-utslippene de neste fem årene, på veien mot Kinas ambisiøse løfte om å bli karbonnøytralt innen 2060.
• Søndag viste ny statistikk at Kinas eksport i januar og februar økte med over 60 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det er de beste eksporttallene på mer enn 20 år.
• Samme dag karakteriserte utenriksminister Wang Yi det som «latterlig absurd» og «en fullstendig løgn» når landet anklages for å begå folkemord mot den muslimske uigur-minoriteten i Xinjiang-provinsen.
[ Kirkens Nødhjelp etterlyser klimabistand ]
Fornekter grov forfølgelse
Industrigiganten Kina er altså et land med ambisiøse klimamål og verdensledende økonomisk vekst, men samtidig med blank fornektelse av omfattende og bredt dokumenterte overgrep både mot regimekritikere og mot minoriteters kultur og religion. Selv om betegnelsen er omdiskutert, stempler land som USA, Canada og Nederland forfølgelsen av uigurene i Xinjiang som folkemord. En vesentlig grunn er at minst en million uigurer holdes i interneringsleirer, ifølge FN og flere menneskerettsgrupper. Kina benekter anklagene og kaller det leirer for omskolering, angivelig for å motvirke ekstremisme og separatisme.
Beijing bruker et bredt spekter virkemidler for å tynne ut den muslimske minoriteten i Xinjiang, som utgjør drøye 8 millioner av den nordvestlige provinsens 19 millioner innbyggere. Ifølge en rapport fra den tyske antropologen Adrian Zenz, kjent for sin forskning på «utdanningsleirene» i Xinjiang, benytter kinesiske myndigheter seg dessuten av både sterilisering og inngripende prevensjon for å begrense folkeveksten blant uigurene. Hans analyser viser at strategien virker: Folkeveksten i de mest uigur-tette distriktene i Xinjiang sank med over 80 prosent mellom 2015 og 2018, og gikk ytterligere ned i 2019. Zenz ble for øvrig denne uken saksøkt av kinesiske myndigheter for det de hevder er falske påstander om blant annet tvangsarbeid i Xinjiang.
[ Røde Kors: Pandemien forsterker utenforskap ]
Utnyttes i tvangsarbeid
Hundretusener av uigurer flyttes til andre steder i Kina der de kan få jobb, ifølge myndighetene fordi Kina ønsker å utrydde langtidsledighet og fattigdom på landsbygda. Samtidig har blant andre BBC dokumentert at uigurer blir utnyttet i tvangsarbeid, og kanalen har dessuten avdekket angivelig systematisk bruk av voldtekt og tortur som et våpen mot minoriteten.
Uigurer satt til tvangsarbeid har ifølge en rapport fra danske Danwatch blant annet deltatt i produksjonen av computere fra Lenovo, der danske kommuner er blant kundene. Til Danwatch sier historiker Matthias Bjørnlund at det ikke er tvil om at uigurene blir utsatt for det som defineres som folkemord:
«Det er demografisk ingeniørkunst. De prøver å bli kvitt dem ved tvangsflytting, tvungen sterilisering og ødeleggelse av deres kultur og religion, så de slutter å være det de er», sier den danske eksperten på folkemord.
Boikotte Beijing-OL?
De mange rapportene om undertrykkelsen av uigurene, men også av landets harde framferd i Hongkong og Tibet, og mot regimekritikere generelt, bør føre til en intensivert debatt om hvor den moralske grensen går for handel og samkvem med et stadig mer autoritært Kina. Det gjelder også innen idrett og kultur. På samme måte som kravene øker om boikott av fotball-VM i Qatar neste år, der enorme anlegg blir bygget av et stort antall lavtlønnede og risikoutsatte gjestearbeidere, er det på tide å ta debatten om deltakelsen i vinter-OL i Beijing om mindre enn et år.
Undertrykkelsen av uigurene bør føre til en intensivert debatt om hvor den moralske grensen går for handel og samkvem med et stadig mer autoritært Kina.
— Journalist Geir Ove Fonn
Enda viktigere er det å utfordre politikere og næringsliv til å møte Kinas undertrykkende politikk mot egen befolkning med mer enn besvergelser om at «dette er kritikk vi tar opp i våre møter med kinesiske kolleger». Denne frasen hørte vi ofte fra norsk regjeringshold i årene etter at Kina lempet Norge i «fryseboksen», som straff for at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010. Det endte likevel med at Solberg-regjeringen inngikk en heller underdanig forsoningsavtale med kineserne i desember 2016.
EU bruker silkehansker
Norge er ikke alene om å frykte for næringsinteresser og annet lønnsomt samarbeid, dersom man står opp mot et stadig mer maktbevisst Kina under president Xi Jinpings kraftfulle ledelse. Før jul strakk EU seg langt for å komme til enighet med Kina om en gigantisk investeringsavtale, og nylig kom tallene som tydeliggjorde hvorfor næringslivet jublet over avtalen: I 2020 gikk Kina forbi USA som EUs største handelspartner, med en vareimport fra Kina på over 380 milliarder euro.
Et dynamisk og selvsikkert Kina har utvilsomt klart å utnytte koronaåret 2020 til å styrke sin globale posisjon. Selv Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg har måttet advare om at vi må «styrke vårt politiske og praktiske samarbeid med likesinnede demokratier rundt om i verden. Slik at vi kan beskytte den regelbaserte ordenen, som undergraves av land som ikke deler våre verdier, som Russland og Kina».
Det anskueliggjør en ytterst krevende balansegang, der et Europa som foretrekker å bruke silkehansker mot Kina, samtidig må makte å tilfredsstille et Kina-kritisk USA, for å ivareta Washingtons velvilje og militære beskyttelse.
[ Kina korter inn USA-forsprang ]
