«Føltes som å bo på glattcelle», kunne man lese på NRK tidligere denne uka. Aïda (32) fortalte om to av sine verste døgn etter at hun fødte sin sønn etter nedstengningen av landet våren 2020. Grunnet smittevernsrestriksjoner måtte faren forlate mor og barn etter fødsel. Da startet to døgn Aïda Leistad Thomassen beskriver som ensomme, med lite veiledning og overarbeidede sykepleiere. Ifølge Thomassen selv forårsaket det en langvarig fødselsdepresjon.
Isolert kunne historien vært ille nok, men nye tall fra helsevesenet setter hennes fortelling inn i et ganske dystert bilde for landets nybakte mødre de seneste elleve månedene. Landsforeningen 1001 dager, som jobber for å forebygge mentale helseproblemer under og etter fødsel, har i en spørreundersøkelse til landets helsepersonell fått til svar at hele 80 prosent «har inntrykk av at barseltiden for nye familier er forverret etter at kvinnen ikke får ha med partner under fødsel eller på barselavdelingen», slik NRK skriver. Flesteparten av de 400 som har besvart undersøkelsen er i tett kontakt med gravide eller nybakte mødre. Seniorforsker og professor i medisin Malin Eberhard-Gran ved Rikshospitalet sier at funnene stemmer overens med internasjonale studier: Pandemien har gjort nybakte mødres mentale helse verre.
Alle rammes
Så kan man jo si at pandemien antakelig har gjort den mentale helsen til de fleste av oss verre – og aller mest de som var mest sårbare fra før. Og sånn sett er det jo et beklagelig, men like fullt et naturlig faktum at også fødende kvinner hadde det bedre før et forbasket virus i alle dens muterte varianter gjorde livet surt for oss alle.
Og man kan legge til at det ikke er mange tiår siden de fleste fedre uansett satt i en godstol og røykte pipe et helt annet sted, mens deres avkom hilste på verden for første gang. Og det ble da folk av disse likevel? Kanskje vi som samfunn da bare skal tåle et lite tilbakeslag i denne unntakstilstanden, før verden igjen blir hengslet rett? Kanskje er det for kravstort av oss å forlange at alle disse nybakte fedrene skal troppe opp på fødestua, uavhengig av pandemiens herjinger? Skal ikke også landets nybakte mødre bite tennene sammen, som resten av oss, som er permitterte, har barna hjemme i karantene, eller ikke får besøkt våre eldre slektninger på pleiehjem?
Kanskje er det for kravstort av oss å forlange at alle disse nybakte fedrene skal troppe opp på fødestua, uavhengig av pandemiens herjinger?
— Arne Borge, kulturredaktør
Samtidig halter denne historiske parallellen, for selv om fedre riktig nok var mindre tilstedeværende under fødsel og barsel tidligere, hadde de fødende gjerne et større nettverk rundt seg av andre omsorgspersoner og pleiere. Situasjonen Aïda Leistad Thomassen beskriver, er derfor ikke et «tilbake til normalen», men en uheldig konsekvens av at fødsler er blitt institusjonalisert, som i det store og hele er en god ting, men ikke når det kommer sammen med isolasjonen som smittevernstiltakene forårsaker.
[ Da Norge stengte ned var jeg seks måneder på vei. Jeg fryktet å måtte føde alene ]
Spørretimen
De statlige retningslinjene sier at det skal legges til rette for at partner skal få være til stede under fødsel og på barselavdeling så langt det lar seg gjøre. Men det er de lokale helsemyndighetene har siste ordet, og da vil blant annet det lokale smittetrykket og fødeavdelingens fasiliteter spille inn. Prinsippet om lokal bestemmelse har mye godt for seg, men dette har samtidig skapt mye usikkerhet. Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø opererte en stund med at partner måtte dra hjem rett etter aktiv fødsel, men lettet på restriksjonene i forrige uke. Andre fødeavdelinger, som Akershus universitetssykehus, har også i perioder operert med strenge regler.
I onsdagens spørretime på Stortinget stilte derfor Åshild Bruun-Gundersen (FrP) spørsmål til Bent Høie om hva statsråden ville gjøre for å sikre at partner får lov å være med på svangerskapsundersøkelsene, gjennom hele fødselen og på barsel. Helseminister anerkjente at behovet var viktig, men påpekte samtidig at smitteutbrudd på fødeavdelinger kan føre til en enda verre situasjon for fødende. Han påpekte likevel at Helsedirektoratet nå har fått i oppdrag å undersøke om systematisk bruk av antigen-hurtigtest kan gjøre det enklere for partnere delta i hele forløpet. Dette, kombinert med at smitten generelt er under ganske god kontroll, gir grunn til optimisme for dem som står foran fødsel i månedene framover.
[ Det er et paradoks: I koronaåret er vi friskere enn aldri før. ]
Forsiktig med konklusjonene
Helt fra pandemiens utbrudd har det vært gode grunner til å være varsom med å kritisere smittevernstiltakene som blir iverksatt. Bildet er komplekst, og det er mange motstridende hensyn som må avveies. Like fullt er det også myndighetenes oppgave å tåle kritikken som kommer mot tiltakenes rimelighet. I slutten av mars skal den regjeringsoppnevnte koronakommisjonen, ledet av Stener Kvinnsland, legge fram sine synspunkter på Norges håndtering av pandemien så langt: Var vi godt nok forberedt? Hvordan håndterte vi utbruddet?
Her vil det helt sikkert komme mye rettmessig kritikk, både av beredskapen i forkant, men også antakelig en del om tiltakene sto i stil med ulempene de medførte. Kanskje vil da kommisjonen også ha undersøkt hvordan smitteverntiltakene rammet gravide kvinner og nybakte mødre? I mars og april i fjor ble 75 prosent flere diagnostisert med fødselsdepresjon enn året før, ifølge Helsedirektoratet. Fødselsdepresjon er ikke et luksusproblem for storforlangende foreldre – fødselsdepresjon er et alvorlig helseproblem. Både for den enkelte og i neste omgang for samfunnet som helhet, ettersom ingen er tjent med foreldre som blir dårligere i stand til å ta seg av barna sine i den aller viktigste fasen av livene deres.
Det er ikke vanskelig å forstå at særlig sykehusene er ekstra varsomme med å unngå smitteutbrudd, og at oppfølgingen av fødende og deres partnere derfor blir nedprioritert. Men tallene som nå kommer fram, viser at dette tiltaket kanskje har påført unødig store problemer for den sårbare gruppen nybakte mødre tross alt er. Det fins derfor sterke argumenter for at landets fødestuer bør tillate seg en noe høyere smitterisiko for å gi barn og foreldre en bedre start på den tross alt nokså ekstreme reisen det er å bringe et nytt menneske inn i verden.