Kommentar

Kan vi endre politikk, økonomi, sosiale forhold og teknologi til en mer menneske- og naturvennlig verden?

Opp gjennom historien har store samfunnsendringer til tider vært skremmende omveltninger.

Det var ikke rart at overklassene i Europa fryktet revolusjon. Fransk og russisk revolusjon ble traumatiske hendelser for mange mennesker i ulike sjikt av samfunnet, og skapte frykt for revolusjon i flere andre land, og kanskje også en skepsis til store samfunnsendringer. Kunne behovene som lå bak ønsket om endringer, blitt håndtert annerledes, eller var det umulig å bli enige om noe som gjorde tilværelsen bedre for alle? Det er ikke godt å si nå mange år etter.

Et stort behov for gjennomgripende samfunnsendringer blir satt tydelig ord på i møte med klima- og naturkrisen. Hva slags endringer vil det si, og hvordan kan det skje?

Det er modig av FNs naturpanel å si at store samfunnsendringer må til. Men antagelig kommer motet fra en nødvendighet.

—  Turid Sylte

Et utbredt syn

Forskeren Garry Peterson sa i et intervju i denne avisen nylig at det de siste fem årene har blitt et mye mer utbredt syn blant forskere at det må store samfunnsendringer til for å bevare naturgrunnlaget som menneskeheten er avhengig av. Han understreket at disse endringene kan gjøre verden bedre å leve i. «En verden som blomstrer miljømessig, der folk har nok å spise og kan leve stabile liv, er også mye bedre å gjøre forretninger i», sa Peterson.

Han jobber ved Stockholm Resilience Centre, og har også flere roller tilknyttet FNs naturpanel (IPBES). I sitt sammendrag for beslutningstakere i 2019 understreket IPBES nettopp behovet for store samfunnsendringer.

IPBES understreker at de enkelte kapitlene og sammendraget for beslutningstakere ble godkjent av mer enn 130 regjeringer som er medlemmer av panelet. Ifølge IPBES er rapporten fra 2019 første gang et mellomstatlig organ kommer med en samlet vurdering av status og trender for naturen i verden, de sosiale følgene av disse trendene og hvilke handlinger som kan sikre en bedre framtid for alle.

Nye paradigmer og verdier

IPBES utdyper i en fotnote hva som menes med gjennomgripende endringer: «En fundamental reorganisering av systemene på tvers av teknologiske, økonomiske og sosiale faktorer, inkludert paradigmer, mål og verdier».

Dette er ikke småtterier. Paradigmer, mål og verdier er med i endringspakken. Kanskje er det en god idé å se på paradigmene vi tenker ut fra. Hva har vi som menneskehet behov for? Hvilke verdier er de viktige for oss nå? Vi vet at vi har med oss mange hensyn og ulike meninger, men hvis vi nå legger dette bak oss et øyeblikk, hva kunne vi tenkt oss? Hva ved strukturene våre er bra, hva er ikke så bra?

Indre krefter

Psykolog og økonom Per Espen Stoknes tar opp noe av dette i boken Grønn vekst. En sunn økonomi for det 21. århundre. Han forteller at han som tenåring støtte på et essay på biblioteket av psykologen Carl Gustav Jung fra 1957. Det tok for seg hvordan Tyskland og Europa kunne bli arnested for grusomheter i to verdenskriger. Dette skjedde i en kultur med fremstående historikere, filosofer, avansert teknologi og med fornuft som basis. Jung lurte på hvilke ubevisste indre krefter som var i sving, og hva dette varslet om menneskets fremtid. For tenåringen Stoknes ble dette så spennende at han ville bli psykolog.

Ti år senere satt han i en psykologpraksis og syntes at hjelpen han kunne gi til å tenke mer konstruktivt, få bedre selvtillit eller skjerpe seg, ikke strakk til. «Jeg kunne se hvordan hele vårt samfunn, organisasjoner og økonomi skapte en jevn strøm av utbrente, deprimerte, engstelige og stadig mer ulykkelige mennesker som overbelastet sine indre ressurser for å produsere stadig mer». I tillegg hadde klimaurettferdighet og konsekvensene av å overutnytte økosystemer blitt temaer Stoknes var opptatt av.

I boka beskriver han hvordan mange diskusjoner om endring stopper i spørsmålet om vekst eller ikke vekst. Det skjedde særlig etter 1972 da en gruppe forskere ved Massachusetts Institute of Technology ga ut boka Limits to Growth og pekte på at fortsatt industrivekst, befolkningsvekst, forbruksvekst og vekst i ressursbruk ville gå ut over planetens tålegrense. Boka ble ifølge Stoknes latterliggjort. Han mener at nyvinninger som innlagt varmtvann, kjøleskap og flyreiser har gjort økonomisk vekst til nærmest hellig, og alternativet blir satt lik å gå tilbake til steinalderen med jordhytter og steinøkser. Stoknes ønsker å legge bort diskusjonen om enten-eller, og lete etter en sunn vekst.

Motstand i vente

Er det mulig å få til endringene som naturen trenger? IPBES mener det er mulig, ved å handle straks og samlet. «Siden dagens strukturer ofte hindrer bærekraftig utvikling og faktisk representerer de indirekte driverne bak tap av biodiversitet, etterlyses slike grunnleggende, strukturelle endringer. I sin natur kan gjennomgripende endringer forvente motstand fra de som har sterke interesser i status quo, men slik motstand kan overvinnes for et bredere felles gode», heter det i sammendraget for beslutningstakere. Panelet viser til at en forpliktelse til en ny kurs kan gi nye rammeverk for investeringer og innovasjon i privat sektor, og også til planer og strategier for både offentlig og privat sektor.

Det er modig å si det. Men antagelig kommer motet av nødvendighet. Den er formulert i en av de aller første setningene i panelets sammendrag: «Naturen og dens viktige bidrag til mennesker, som innebærer biodiversitet og økosystemenes funksjoner og tjenester, forringes verden over». Og takten i forringelsen er ifølge IPBES større enn noen gang i menneskehetens historie.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist på nyhetsavdelingen i Vårt Land og jobber særlig med klima, bærekraft og politikk.


Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar