Nye ledere - ny start?

Mahmoud Abbas har vært palestinsk president siden 2005, Benjamin Netanyahu Israels statsminister siden 2009. I de tretten årene de har hatt ansvaret sammen, har konflikten mellom Israel og palestinerne vært fullstendig fastlåst, og kommunikasjonen nærmest brutt sammen.

I vår skal både israelerne og palestinerne ha valg, og begge de to lederne ligger dårlig an foran valget. De kan likevel begge komme til å overleve valget. Men tiden er uansett i ferd med å renne ut for dem.

Netanyahu utfordres fra høyre

Når Israel går til valg for fjerde gang på to år, er det fordi Netanyahu i de tre foregående valgene ikke har fått til det han ønsket: Et flertall som kunne sørge for at han kan fortsette som statsminister og slippe unna korrupsjonssaken mot ham. Etter avtalen skulle han gi fra seg statsministervervet til forsvarsminister Benny Gantz i år. Men ved å provosere fram et nytt valg slipper han det.

[ Israelske valg handler om for eller mot Netanyahu ]

Utsiktene så lenge gode ut for Netanyahu. Det dyre vaksineprogrammet mot covid-19 er en suksess. Utfordrerpartiet Blått og Hvitt er falt fra hverandre og opposisjonen til venstre er splittet i mange partier. Men så dukket det opp en utfordring fra høyre. Netanyahus partifelle Gideon Saar brøt ut av Likud og dannet sitt eget parti: Nytt Håp (Tikva Hadasha). Saar tar mål av seg til å ta statsministervervet fra Netanyahu.

Palestinerne må snart realitetsorientere seg og finne ut hva de vil satse på i stedet for tostatsløsningen

—  Erling Rimehaug

Men den gamle ringreven Netanuahu har funnet en ny utgang. Han driver en aktiv sjarmoffensiv rettet mot de israelske araberne. For noen valg siden framstilte han Israels arabiske velgere som en fare for landets sikkerhet og advarte mot deres stemmer. Nå vil han tvert om satse på dem. Den arabiske enhetlisten er i ferd med å splittes opp, og islamistene åpner for at de kan støtte Netanyahu.

Tiden renner ut for Abbas

Det skal likevel noe til Netnayahu får nok arabiske stemmer til å veie opp for utfordringen på høyre fløy. Uansett går korrupsjonssaken mot ham sin gang. Tiden er i ferd med å renne ut for Israels lengstsittende statsminister.

Tiden skulle forlengste vært ute for palestinernes 85 år gamle president Mahmoud Abbas. Hans valgperiode gikk ut i 2009. Men på grunn av splittelsen mellom Hamas og Fatah har det ikke blitt holdt noe valg. Nå er imidlertid de to blitt enige om at det skal holdes parlamentsvalg 22. mai og presidentvalg 31. juli.

Ingen vet om Mahmoud Abbas vil være kandidat ved presidentvalget. Trolig vil han se an resultatet av parlamentsvalget. Den siste meningsmålingen gir Fatah en liten ledelse over Hamas, men Fatah trues nå av splittelse.

Vi vet lite om hvem som kan følge etter Abbas. Den gamle klikken av kamerater fra PLOs eksiltid har tviholdt på makten og holdt yngre generasjoner unna. Men nå tvinger snart et generasjonsskifte seg fram. Valgene kan bli en katalysator for det.

Tostatsløsning er blitt blindspor

Abbas politiske prosjekt har vært å få forhandlet fram palestinsk stat ved siden av Israel. Det har vært totalt mislykket. Nå kommer det signaler fra Joe Biden om at USA vil satse på tostatsløsningen, og Russland har aktivert seg for å få i stand internasjonale forhandlinger igjen.

[ Israel pluss araberstater= sant ]

Men det er all grunn til å tro at det bare vil ende i det samme blindsporet som forrige fredsprosess. For det første har Israel endret kartet for godt gjennom ekspansjonspolitikken sin. For det andre har palestinerne mistet støtten fra araberstatene, som har latt seg kjøpe til å normalisere forholdet til Israel. Selv om dette var Trumps prosjekt, kommer Biden ikke til å reversere det.

Mens Abbas politiske mål har vært en palestinsk stat, har Benjamin Netanyahus prosjekt vært å hindre en slik stat, men samtidig unngå at Israel må ta ansvar for palestinerne som lever i det området Israel reelt sett kontrollerer. Han har effektivt visst å jatte med USAs fredsprosess samtidig som han har trenert og sabotert den.

Palestinerne må realitetsorientere seg

Det betyr at konflikten med palestinerne er like uløst. Vil nye koster i israelsk politikk endre det? Venstresiden som ønsker en ny giv for tostatsløsningen står ganske svakt. Til høyre er det grupper som ønsker å ta over de palestinske områdene og etablere Stor-Israel. Men flertallet frykter slike endringer mer enn de frykter fortsatt uløst konflikt.

Derfor må palestinerne snart realitetsorientere seg og finne ut hva de vil satse på i stedet for tostatsløsningen. Noen, særlig Israels støttespillere, mener det må innebære at de aksepterer dagens situasjon, avlyser konfrontasjonen med Israel og gjør det beste ut av den liksom-staten de nå har. Et slikt farvel til palestinsk selvstendighet er det knapt noen som vil argumentere for. Men svært mange, særlig av de unge, lever sine liv på slike premisser.

Noen vil derimot reagere på denne situasjonen ved å intensivere den væpnede kampen mot Israel. Om Hamas vinner valget, vil dette alternativet få vind i seilene. Erfaringen er at det er palestinerne som taper på militær konfrontasjon. Men noen mener at man må kjempe tålmodig, for før eller siden vil man vinne.

Enstatsløsningen kan legge press på Israel

En mer realistisk løsning ville være å innse at Israel har tatt kontrollen, og så kjempe for fulle borgerretter og innflytelse for palestinerne innen rammen av én stat. Et krav om like retter for alle innen det området Israel har kontrollen over ville være vanskelig for Israel å argumentere mot. Israelere flest er likevel mot fordi de frykter for statens jødiske karakter. Palestinere flest er mot fordi de ikke vil gi opp drømmen om Palestina.

Men med Abbas ute, kan et slikt alternativ vokse fram. Det ville også kreve en ny respons for Israel.