De tror verden er styrt av djeveldyrkende barneovergripere. For to uker siden stormet flere medlemmer fra internettbevegelsen Qanon den amerikanske kongressen. De var der for å forsvare president Donald Trump. For dem er han en messias som har blitt utpekt til å bekjempe den satanistiske og pedofile eliten.
Vi andre satt hoderystende og sjokkerte igjen. Hva de får seg til å tro er både absurd og latterlig, synes vi. Vi andre.
Avstanden fra oss som ikke tror på ideer som virker både paranoide og skrullete, til de som gjør det, kan føles kolossal. Det er fristende å redusere konspirasjonsteoretikere til en meme vi deler på Facebook. For all del, det er både gøy og sunt å le av det man syns er absurd. Men dersom vi bare ler av dem, sier vi samtidig at de ikke er en av oss.
[ Disse hatsymbolene ble brukt under Kongress-angrepet ]
Mistillit er en hovedingrediens
Hva får mennesker til å tro på avvikende, ubeviste og groteske virkelighetsbeskrivelser?
Den britiske psykologen Karen Douglas har i en årrekke forsket på hvorfor noen begynner å tro på bisarre teorier om skjulte sammensvergelser. Et dominerende fellestrekk er mangelen på tillit; til venner, familie, naboer og samfunnet forøvrig. Man opplever verden som et urettferdig og råttent sted.
Slike funn forteller oss likevel noe om at dyp, rasende mistillit ikke oppstår i et vakuum på et obskurt internettforum.
— Dana Wanounou
Hvorfor opplever noen tilværelsen slik? Douglas finner noe av svaret i barndommen. Hennes funn viser at mennesker som har utviklet såkalt utrygg tilknytning har lettere for å tro på konspirasjonsteorier.
Utrygg tilknytning forbindes gjerne med en eller annen form for omsorgssvikt tidlig i livet. Douglas mener dette ikke bare påvirker relasjoner til andre i negativ retning, som er den mest kjente konsekvensen. Utrygg tilknytning kan også påvirke verdensbildet vårt og våre politiske holdninger.
Man skal være varsom med å psykologisere en stort og sammensatt fenomen, som troen på konspirasjonsteorier. En vanskelig barndom trenger ikke være faktor i noens radikaliseringsprosess, og det unnskylder ikke at mennesker tyr til vold eller sprer hat og løgner om andre. Men slike funn forteller oss likevel noe om at dyp, rasende mistillit ikke oppstår i et vakuum på et obskurt internettforum. For mange har stein på stein blitt lagt i mange år.
Før paranoiaen slår rot
Derfor bør vi slutte å avfeie dem som tror på konspirasjonsteorier som tullinger. I stedet må vi spørre oss hvordan vi som samfunn kan forebygge at mistillit til verden får rotfeste hos barn og unge, når vi vet at det kan føre til ekstremt tankegods.
Denne type paranoia kan bli et mer «mainstream» fenomen i årene som kommer. Å forebygge mistillit er presserende
— Dana Wanounou
Det handler om å sikre at samfunnets sikkerhetsnett for unge som havner i utenforskap er robust. I vår tid betyr det at arenaer som skole, politi, psykiatri og barnevern må fortsette å opparbeide seg kunnskap om livet som leves på nett. Vi voksne må aldri undervurdere hvor sammenvevd internett er i livene til oppvoksende generasjoner. Vi som kan se tilbake på en barndom der dagens digitale kommunikasjon ikke eksisterte, kan noen ganger glemme det.
– Konspirasjonsteorier og internett er som skapt for hverandre, har professor Øystein Sørensen uttalt til Forskning.no. Med andre ord: Det er god grunn til å forberede seg på at denne type paranoia blir et mer «mainstream» fenomen i årene som kommer.
Vi ser det allerede. Stadig kan vi lese om nye, spinnville spekulasjoner om alt fra koronaviruset, til Arbeiderpartiet, til jøder eller muslimer. Ideene spres lynraskt og påvirker alt fra husmødre til nynazister. Å forebygge mistillit er presserende.
[ Konspirasjonsteorier har inntatt svenske klasserom ]
En elendig følelse
Jeg prøver å se for meg hvordan det må være å virkelig tro at verdens øverste ledere møtes i hemmelighet og har sex med barn. Eller at de avtaler å lyve om koronaviruset for å frarøve oss frihet og stenge oss inne i husene våre. Jo mer jeg konsentrerer meg om disse forestillingene og stenger innvendingene ute, jo mer elendig føler jeg meg.
Det må være forferdelig å virkelig tro på dette. Det må føles helt håpløst å ha så liten tillit til samfunnet.
Vi må regne med å måtte bekjempe mange nye konspirasjonsteorier i årene framover. La oss sette inn ressursene der mistillit har gode vekstvilkår.
[ Farlig tankegods om maktelite bestående av Bill Gates og Barack Obama ]
