Kommentar

Ingen vaksine mot overtro

VAKSINER: Å være skeptisk er bra. Ikke minst til konspirasjonsteorier. Derfor vil jeg minne om at vaksiner har æren for at en stor del av de som leser denne artikkelen er i live.

For 200 år siden var gjennomsnittlig levealder i Norge 42 år. I dag er levealderen det dobbelte. Infeksjonssykdommer som tuberkulose, kolera, spedalskhet, kopper, dysenteri, hepatitt og polio er langt på vei utryddet.

Oppdagelsen av vaksiner og antibiotika er mye av forklaringen. Vaksiner redder flere menneskeliv og hindrer mer alvorlig sykdom enn noe annet medisinsk framskritt, skriver legen Ole Petter Hjelle i boken Lev til du blir 100 – 7 nøkler til et langt og godt liv (Kagge, 2020).

Forfatteren trekker fram vaksiner som en av disse sju nøklene. Og han har støtte fra Verdens helseorganisasjon, som i fjor publiserte en liste over de ti største truslene mot den globale helsen. Vaksinemotstand havnet der i selskap med kreft, hiv og hjertesykdommer.

Sånn sett kan det å være mot vaksiner framstå som like absurd som å være mot mat eller medisiner. Er det virkelig noen opplyste mennesker som er det?

Konspismen

En økende andel av den norske befolkningen er likevel skeptiske til vaksiner. Tre av ti nordmenn vil nekte eller er usikre på om de vil ta koronavaksinen, viser tall fra FHI.

Tallene rommer alt fra dem som har en sunn skepsis til alt nytt, til dem som lever i frykt for fenomener som mest av alt hører hjemme i TV-programmer som Åndenes makt.

Nettstedet faktisk.no har ved hjelp av analyseverktøyet CrowdTangle gått gjennom drøyt ti tusen innlegg om vaksiner på sidene til norske brukere av Facebook. Analysen viser at koronapandemien har ført til en oppblomstring av vaksinemotstand i Norge.

En konspirasjonsteori som enkelte faktisk tar seriøst er at koronapandemien er konstruert av store globale aktører som vil kontrollere oss som individer. Man tror at vaksinen inneholder en microchip laget av Microsoft-gründer Bill Gates. Denne chipen vil så spores og overvåkes via det nye 5G-nettet som rulles ut for mobil. Erna Solberg regnes som en sentral aktør i spillet, og hennes motivasjon påstås å være en ambisjon om å sikre seg en toppjobb i FN, alle onde organisasjoners mor.

Det er i det hele tatt bemerkelsesverdig hvordan konspistene klarer å få alt de er imot til å gå opp i en større enhet.

Langtidseffekt

Skepsis mot overvåkningssamfunnet er etter min mening en sunn innstilling. En avventende holdning til vaksiner man ennå ikke kjenner langtidsvirkningene til, er også fullt forståelig.

Men da må man samtidig ta inn over seg de langtidsvirkningene vi begynner å se hos dem som har overlevd covid-19. Ifølge Tidsskrift for Den norske legeforening oppgir en tredjedel av dem som har vært rammet av sykdommen at de sliter med utmattelse, hoste og kroppssmerter flere uker etter at de ble erklært friske av korona. Om lag en av sju oppgir alvorlige fysiske og kognitive plager flere måneder etter at de ble syke.

Kvalme og oppkast

Å ta i bruk en nyutviklet vaksine er ikke veldig forskjellig fra å ta en nyutviklet medisin. Man må stole på at utprøvingen har vært god nok og at alle regler ble fulgt før de ble godkjent.

Vi husker alle at en gruppe mennesker, deriblant flere barn, fikk sykdommen narkolepsi etter å ha fått Pandemix-vaksinen mot svineinfluensa for ti år siden. Av 2,2 millioner vaksinerte nordmenn, meldte 1485 om bivirkninger. De fleste av virkningene var milde, for eksempel frysninger eller ubehag der sprøyten ble satt. Alvorlige bivirkninger ble rapportert av én person for hver 3800 sprøyte som ble injisert.

Selv om vaksinen reddet mange liv fra svineinfluensa, er dette et eksempel på at all skepsis ikke skal avfeies som hysteri. Dog må det sies at de normale bivirkningene etter vaksiner ikke skiller seg særlig fra det som står på pakningsvedlegget på de fleste medisiner vi har i skapet. Eller er det sånn at du lar være å ta Ibux av frykt for mulig kvalme, oppkast, hodepine, diaré og hudutslett?

Forfatter og lege Ole Petter Hjelle forsikrer: Det er godt dokumentert at vaksiner er tryggere og har færre bivirkninger enn så godt som alle medisiner vi bruker.

Å spre vaksineskepsis uten å fortelle hva vaksiner har gjort for oss, kan i ytterste konsekvens føre til at andre mennesker dør.

—  Lars Gilberg

Fem liv i minuttet

Sykdommen kopper tok livet av 45 millioner mennesker i Europa på 1700-tallet. Førti prosent av dem som ble rammet av sykdommen døde. I 1741 døde over 400 barn av denne sykdommen bare i Bergen.

Da koppervaksinen kom på 1800-tallet var det likevel motstand fra religiøst hold. Man mente vaksinen var ukristelig, ettersom den var utviklet fra dyr. Det var også betydelig skepsis å spore både blant myndigheter og vitenskapsfolk.

I dag vet vi at vaksiner redder fem menneskeliv på verdensbasis hvert minutt. Som forfatteren Hjelle påpeker: Vaksiner er en viktig grunn til at du og jeg har en realistisk sjanse til å leve til vi blir opp mot hundre år.

Dødelig skepsis

Selv om vi ikke kan vite hundre prosent hva ettertiden vil si om effekten av koronavaksinen, kan vi vite veldig mye om hva vaksiner har gjort for menneskeheten de siste to hundre årene.

Å spre vaksineskepsis uten å fortelle hva vaksiner har gjort for oss, kan i ytterste konsekvens føre til at andre mennesker dør.

Går man ett steg videre og dyrker konspirasjonsteorier, plasserer man seg selv i en kategori som evolusjonen har en tendens til å luke ut.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar