I Spjelkavik kirke sitter en kvinne og hennes lille datter. Moren frykter at barnevernet skal effektuere sitt vedtak om å sende datteren til barnefaren, som bor i et annet land. Vedtaket er stadfestet i to norske rettsinstanser, ifølge VG.
Generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke sier til Vårt Land at saken ikke skiller seg fra andre kirkeasylsaker, og det har hun prinsipielt sett rett i: Kirkeasyl handler alltid om å forsøke å unndra seg konsekvensene av et lovlig vedtak, permanent eller midlertidig.
Omtales som «sikkerhetsventil»
Det er likevel en viktig forskjell i praksis: Når asylsøkere tar tilflukt i kirken for å slippe å bli sendt ut, er det storsamfunnet og den allmenne rettsfølelsen som rammes. Dette kan oppleves som anstøtelig nok, men det til å leve med på en annen måte enn når et annet enkeltmenneske må betale prisen for at kirkerommet lar seg bruke som uformell ankeinstans.
Det moderne kirkeasylet omtales gjerne som en «sikkerhetsventil». I realiteten betyr det at de som har stilt gudshus til disposisjon for personer med avslag på asylsøknaden, har vært uenig i den politikken og/eller de vurderinger som avslaget bygger på.
Splitter befolkningen
Mange opplever at dette er å ta seg til rette på tvers av loven, og konseptet splitter befolkningen. I en måling som Norstat tok opp for Vårt Land i fjor vinter, sa 42 prosent at politiet bør gå inn i kirker og hente ut personer som oppholder seg ulovlig i landet. 48 prosent var uenige.
Menighetsrådslederen i Spjelkavik hevder overfor VG at rådet ikke har tatt stilling i selve saken, men bare åpnet døra for «et menneske i nød». Kanskje er det en riktig vurdering, men det er en i så fall en vurdering som forutsetter at man er uenig med barnevern, lagmannsrett, tingrett og barnets far om lovtolkning og om hva som er barnets beste. Da går det ikke an å si at man ikke har tatt stilling.
Rammer storsamfunnet og rettsfølelsen
Kirkeasylet er problematisk nok når det «bare» er storsamfunnet og rettsfølelsen som rammes. Når offeret er et annet menneske, er grensen passert med god margin.