Førstekoneklubben

Michelle Obama er kona til Barack. Hun går gjennom en imageendring nå som veien mot Det hvite hus er kortere enn noen gang. McCain og Obama kjemper om presidentvervet, og bak dem, eller aller helst; ved siden av dem, står konene. Cindy og Michelle. Hva de gjør, sier og mener, hvordan de oppfører seg, og også, hvordan de er kledd, har innvirkning på valgresultatet.
Interessen for kandidatenes hustruer har ikke vært like tydelig under alle presidentvalgvalg. Et unntak er angrepene på Hillary Rodham Clinton. Hennes rolle og person var gjenstand for politiske avveininger den gang hun var kona til presidentkandidaten i 1992. Da lød en av mange plakater slik: «Vote for Hillary´s husband».

Kjolesnitt og fargevalg. New York Times mimrer om tidligere, vellykkede førstekoners feil på denne måten: Nancy Reagan. beundret mannen sin for mye. Hillary Rodham Clinton var for ivrig etter jobben til Bill.
I en undersøkelse gjennomført av byrået Rasmussen nylig, svarte 61 prosent at presidentens ektefelle er viktig når de bestemmer seg for hvilken kandidat de vil støtte. Michelle Obama har litt å slite med, for selv om 48 prosent er positive, er 42 prosent negative til henne, halvparten av disse igjen sier «svært negative». Til sammenligning er hele 75 prosent positive til Laura Bush.
Hvordan skal Michelle Obama balansere seg gjennom de neste månedene? Det spørsmålet opptar sikkert mye av tiden til juristens stab med rådgivere når de skal takle alt fra beskyldninger om rasistiske uttalelser til kjolesnitt og fargevalg.
Nådeløs høyreside. Nettopp derfor har Obama-kampanjen satt i gang en «makeover» (de velger å kalle det «å sette sammen en strategi for at folk skal lære henne å kjenne»). Michelle Obama skal nå fremstilles som varm, sympatisk og inspirerende. Kritikken om at hun er for sint og for upatriotisk, skal bort. Hennes politiske temperatur skal dempes.
Den 44-årige juristen har nemlig blitt fremstilt som klagete og misfornøyd. Høyresiden er nådeløs, og rykteflommen gir seg ikke.

I februar uttalte hun: «For første gang i mitt voksne liv, er jeg virkelig stolt over landet mitt». Dette utsagnet er blitt brukt for hva det er verdt av motstanderne. Også Cindy Mccain sa: «Jeg er i hvert fall stolt av landet mitt. Jeg vet ikke hvordan det er med dere?» Stempelet som upatriotisk er vanskelig å bli kvitt, selv om til og med Laura Bush har støttet Michelle i denne saken.

Ryktene om at det eksisterer et videopptak der hun skal ha brukt ordet «whitey», er like harde å knekke. Denne kommentaren skal angivelig ha falt under en samtale med lederen for organisasjonen Nation of islam, Louis Farrakhan.
Annerledes. Michelle Obama bryter barrierer, og hun er annerledes. Hvis Barack vinner, blir hun ikke bare USAs første svarte førstedame, men også den yngste. Hun har rykte på seg til å si nøyaktig hva hun mener, har humor og er utvilsomt smart. Klesstilen hennes blir tolket og bejublet ( «Selvstendig» , «sterk» «det beltet er en signatur»). Hun har nå forlatt en høy stilling som sykehusadministrator i Chicago og er utdannet ved Princeton. Vinner de valget, har hun sagt at en av hennes hovedoppgaver blir «å sørge for at døtrene får en så normal oppvekst som mulig».
Selv om familien Obama mer framstår som en klassisk kjernefamilie enn McCains, noe som teller mye i USA, ser balansegangen foreløbig vanskeligere ut for Michelle Obama enn konkurrenten. Michelle er en moderne kvinne med egne meninger, som hun gjerne uttaler. Selvsagt, kan man legge til, men hun får kjeft for det. Cindy McCain møter ikke den samme kritikken, fordi hun helt tydelig har tatt et skritt tilbake. Kommentatoren Danielle Crittenden i The Times mener dette viser at fru Obama er rammet av den samme dobbelmoralen Hillary Clinton ble utsatt for.