Et OL-ja som er et nei?

Kristelig Folkeparti har ikke sagt ja eller nei til statsgaranti til vinter-OL i Oslo i 2022. Men KrF høres nå mer ut som et ja-parti enn som et nei-parti. Partilederen kritiserte for litt siden Fremskrittspartiet for å si nei før de vet hva de sier nei til. Og nå antyder Hans Olav Syversen – tidligere kjent som OL-skeptiker – et ja med betingelser.

Kjell Magne Bondevik hefter ikke for Kristelig Folkeparti lenger – eller omvendt. Men han går i dag ut i Aftenposten og vil ha et ja til OL – vel og merke et OL som gjør menneskerettigheter til en hovedsak og som dessuten er billig og nøkternt.

LES OGSÅ: Kostnadskutt kan være for sent for Oslo-OL

En del vil vel si at Bondevik vil ha et OL som ikke finnes. Selv sier han at han vil ha et helt annerledes OL enn det vi så i Sotsji, og at den olympiske komité (IOC) nå har valget om de vil gå videre på Sotsji-linjen med OL i Kasakhstan eller Kina – eller om de vil slå om til et OL på norske betingelser.

Heller ikke Arbeiderpartiet vil bestemme seg for OL før regjeringen har sagt sitt. Men Rigmor Aasrud er i Klassekampen inne på samme resonnement som Syversen: At Stortinget kan si ja til statsgaranti på visse betingelser.

En av de viktige betingelsene fra både Aasrud og Syversen er at IOC må følge norske lover og skatteregler. Tidligere har IOC krevet at de skal slippe å betale skatt og moms i Norge. Det sier både Aasrud og Syversen nei til. Også Bondevik sier nei til skattefritak for IOC.

LES OGSÅ: Korrupsjon i idretten koster dyrt

I det siste kontraktsutkastet IOC har sendt til Oslo, antyder de imidlertid en annen løsning: At de betaler skatt, men at Oslo kommune så refunderer skatten til dem. Det er mulig IOC mener det kan forstås som at de holder seg til norske skattelover. Syversen avviser overfor Klassekampen helt eksplisitt også dette siste forslaget.

IOC var med på å legge lokk på alle politiske ytringer i Sotsji, og forsto det slik at heller ikke markeringer for menneskerettighetene var tillatt – slik Putin ville ha det. De må endre sin tolkning av regelverket dersom de skal kunne arrangere et OL som promoterer menneskerettigheter i Oslo.

KrF kan altså komme til å si ja til statsgaranti på betingelse av at IOC arrangerer et OL slik KrF vil ha det – og så får IOC si ja eller nei til en søknad fra Oslo på slike premisser. Det er ikke utenkelig at Arbeiderpartiet også slår inn på en slik kurs.

Men er det mulig for IOC å endre seg så fundamentalt? Eller blir det til sjuende og sist Norge som blir fanget av IOCs premisser?

Stortinget kan kanskje si nei ved å si et ja. Men da må de ha krystallklare og premisser som ikke er mulig for Høyre og IOC å snike seg utenom.