Det som alltid vil skje

Gunnar Ringheims nye bok Det som ikke skulle skje har satt seksuelle overgrep i kristne miljøer på dagsorden igjen. Det er en viktig bok. Det er aldri galt at slike historier kommer fram i lyset.

Selv om historiene er forskjellige, er mønsteret gjenkjennelig: Den sterke parten misbruker sin posisjon og setter overgrepet inn i en åndelig/religiøs ramme for å få den krenkede til å tie.

LES OGSÅ: Advarer mot å støtte overgripere

Protesterer ikke

Også debattene som oppstår når slike historier kommer opp, følger et fast mønster. Et mer eller mindre uttalt premiss er at situasjonen er verre i kirken enn på andre samfunnsområder. Det sitter langt inne for kirkeledere å protestere på dette. Faren for å bli oppfattet dit hen at man bagatelliserer overgrep, er altfor stor.

«Voldtekt og andre grove overgrep og krenkelser mot barn og unge fortsetter å skje innenfor kirken, uten at kirkeledelsen synes å makte helt å stoppe prester og andre tillitspersoner i kristne organisasjoner.»

Slik innledet Ole Torp i «Aktuelt» på NRK2 sist mandag, før han spurte domprost Anne-May Grasaas hvorfor det «ikke blir satt en stopper for prester som bedriver sin virksomhet på denne måten».

Følg oss på Facebook og Twitter!

Aldri nok

Hun svarte som sant er: «Svaret er det samme som for all urett: Det er egentlig umulig å sette en fullstendig stopper.» Hun la til at kirken har gjort mye på feltet de siste 20 årene, men at man burde ha gjort mer. Det har hun evig rett i: Så lenge det begås overgrep, kan ingen si at det gjøres nok for å forhindre dem. Ett overgrep er alltid ett for mye, uansett hvor det skjer.

Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep har et motto som dessverre er en svært holdbar og allmenngyldig oppsummering av tematikken: «Det har skjedd – det skjer – det skal ikke skje».

LES OGSÅ: Fikk brev fra misjonsorganisasjoner etter overgrepsbok

Likevel er ikke alt som det har vært. Den norske kirke og andre kristne trossamfunn har etablert et apparat for en mest mulig ryddig behandling av overgrepssaker. De kristne organisasjonene har detaljerte manualer både for forebygging og håndtering når skaden først er skjedd. Krav om politiattest fra frivillige medarbeidere er blitt en selvfølge i de fleste sammenhenger.

LES OGSÅ: Flere menn forteller om overgrep

Store mørketall

Gunnar Ringheims bok bringer ikke noe kvalitativt eller kvantitativt nytt inn i debatten om overgrep i kristne miljøer. Som forfatteren og flere andre påpeker, er det nødvendigvis store mørketall på feltet.

Vårt Land skrev mandag at antall henvendelser til Kirkelig Ressurssenter holder seg stabilt, men at andelen menn er økende. I tillegg går det kortere tid fra overgrepet skjer til offeret forteller om det.

Vi vet at overgrep forekommer i kirkelige sammenhenger, men vi vet ikke om det er verre der enn andre steder. Ingen ting tyder på det. Det vi vet, er at problemet må tas alvorlig og jobbes bevisst med i alle sammenhenger. Ikke bare i kirken, men også der.