Bistandens nye ansikt

Global bistand er i endring. Lavere ambisjoner og budsjettkutt betyr at samlet utviklingsbistand i verden vil falle kraftig dette året. Egeninteressene dominerer. Krig og konflikt suger ressurser fra fattigdomskampen. Rike land betaler mesteparten av sine klimaforpliktelser og flyktningutgifter over bistandsbudsjettene. Humanitær hjelp blir i stigende grad politisert.

Lavinntektslandene på sin side utarmes av skatteflukt, økende gjeldsbyrde og handelskrig. De forlanger ikke bare en hånd på rattet, men plassen i førersetet for sin egen utvikling. Norges utviklingsminister snakker om et paradigmeskifte. Mye tyder på at bistanden slik vi har kjent den de siste tiårene er historie. Gradvis tegnes konturene av bistandens nye ansikt.

Det startet ikke med Trump. De siste par årene har flere store giverland kuttet og lagt om sin bistand. Det gjelder blant annet Tyskland, Storbritannia, Sverige og Nederland. Også USA under Biden kuttet i nødhjelp i 2024. Norge ga mest som andel av bruttonasjonalinntekten men også norske bevilgninger til bistand gikk samlet ned i fjor. For første gang er det Europa som får mest bistandsmidler fra Norge. For lavinntektslandene som er de store taperne i dette spillet, kommer dette oppå en situasjon der gjeldsbetjening spiser opp en raskt voksende del av statsbudsjettene.