Med Xi Jinping i føringen har kontrollen blitt strammet til i Kina. Om det vitner nyhetsmeldinger, rapporter og beskrivelser fra kontakter på innsiden.
USA har ønsket at FN før OL offentliggjør en rapport om forholdene Kinas uighurer lever under. Rapporter fra menneskerettsorganisasjoner anslår at én million uighurer sitter i interneringsleirer og utsettes for grove menneskerettighetsbrudd. Kina blånekter og kaller det «århundrets løgn».
Også andre minoriteter etnisk og religiøst og politiske motstemmer, har lite frirom. Samtidig som Jinping ønsker mer kontroll, har den kinesiske staten gjort overvåkingen kraftigere i den stadig mer digitale virkeligheten.
Noe av det som gjorde inntrykk, var gløden og kjærligheten både utlendinger og kinesere hadde for landet.
— Turid Sylte
Xi Jinping tok over i 2012. Seks år før var jeg på en reportasjetur i Kina. Jeg møtte kristne fagfolk som jobbet der for å være et kristent nærvær, og møtte noen av deres kontakter og venner. I disse dager har jeg tenkt på dem. Hvordan de har det nå, og hva vi kan gjøre for å dytte på utenfra for at de får leve et mer vanlig liv uten å måtte se seg over skulderen i frykt for represalier for seg selv eller andre.
Person foran sak
Noen av utlendingene fortalte hvordan det hadde tatt dem lang tid å skjønne kulturen og hvordan kinesere tenker, blant annet hvor relasjonsorienterte man er. Det handler mer om hvem du har et godt forhold til, enn saken. At noen som ikke kjenner deg gir deg en lekse er ikke noen favoritt hos oss heller, men blir enda dårligere mottatt hos kinesere.
Et annet trekk er frykten for å tape ansikt. Ingen av oss liker det, men antagelig stikker skammen atskillig dypere i den kinesiske kulturen.
Det var også derfor det var et skammelig tap av ansikt internasjonalt da Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010. Selv om det var gode grunner for å gi ham prisen, ble forholdene ikke bedre for motstemmer i Kina.
Et land som vil være stort i verden, blir størst hvis det også har et stort sinn.
— Turid Sylte
Nasjonal stolthet
Det er også lett å forstå ønsket om å gjøre noe, som den diplomatiske boikotten av OL. USA, Canada, Danmark, Storbritannia og Australia er blant landene som ikke vil stille med sine statlige representanter under lekene, som nok er noe Xi Jinping har sett fram til med stolthet. FNs generalsekretær António Guterres kommer derimot til å være til stede ved åpningsseremonien.
Kina-ekspert ved Universitetet i Oslo, Henning Kristoffersen, sier til NTB at mange kinesere får med seg kritikken, men at det er en sterk nasjonalisme i Kina. Når myndighetene blir kritisert utenfra, øker heller støtten innad i Kina.
[ Ed Brown: «Kina bruker OL til å «sportsvaske» sitt eget diktatur og forsterkede undertrykkelse» ]
Lang historie
Noe av det som gjorde inntrykk den gangen i Kina, var gløden og kjærligheten både utlendinger og kinesere hadde for landet.
For den som er interessert i historie, er bakteppet rikt og annerledes. Kina er visstnok den eneste sivilisasjonen i verden som har skriftlige kilder uten avbrudd 3.500 år bakover.
Noen av de kristne ser interessante linker mellom kinesiske skrifttegn og Bibelen som de ikke kan forklare, men ser som Guds finurlige fingeravtrykk. Det kinesiske tegnet for båt består av åtte munner. Linken går til fortellingen om Noahs ark, der åtte mennesker gikk ombord: Noah, kona og deres tre sønner med koner. Tegnet for rettferdighet består av tre deler: Menneske, lam og Gud.
At det i Kina finnes ulike kulturer og tradisjoner, gjør landet rikere, sett fra perspektivet til en gjest. Jeg tok fly inn i landet fra Beijing, og deretter toget i 17 timer vestover til Qinghai, naboprovinsen til Xinjiang der interneringsleirene for uighurer antagelig befinner seg.
I Qinghai bor fem-seks millioner mennesker av 37 etnisiteter. Der finnes muslimske moskeer og buddhistiske, tibetanske klostre, og majoriteten han-kinesere er mindre dominerende enn de er nasjonalt. De over 30 provinsene, autonome regionene og byfylkene, kunne vært over 30 forskjellige land. Kina i alt har 55 etniske minoriteter.
[ Stortinget skal diskutera OL-boikott etter OL ]
Ha et stort sinn
Å holde et så stort land samlet og ha makt og kontroll, er ikke gitt. Mange kinesere er tålig fornøyde med å ha gode økonomiske kår og stabilt styre. Det er verre for dem som den kinesiske statsledelsen er vaktsomme overfor, som ønsker mer frihet og regioner som kan tenkes å ønske løsrivelse. Organisasjonsfrihet mangler. Det er ille i seg selv, når vi vet hva muligheten til å gå sammen om noe felles, kan bety. Sivilsamfunnet kunne vært en pådriver for endringer innenfra, men blir kneblet.
Hva som kan få Xi Jinping og kommunistpartiet til å våge en vei som gir alle kinesere større frihet, er ikke godt å si. Kanskje ville det virke bedre å løfte fram fem gode ting ved Kina, enn å gå til boikott. Vi trenger å vite mer om hva som faktisk skjer i Kina, både på godt og vondt. Vi trenger å forstå mer om hva Kina er, og hvilken plass de ønsker i verden. Kanskje trenger vi at noen sier klart fra og blir møtt med avvisning og motangrep, men samtidig at andre bygger gode relasjoner, som igjen kanskje gjør det mulig å nå inn med et budskap om at et land som vil være stort i verden, blir størst hvis det også har et stort sinn.
