Den andre siden
Den såkalte virkeligheten er skremmende lavmælt.
Totiden om natten er mer en tid for ulming og etterslukking, ikke oppblussing, men folk gjør så mye rart, skriver Arne Berggren.
Roald, Berit
Det hender jeg våkner ved totiden om natten og like gjerne kan stå opp. Jeg liker å tro at det er hjernen som jobber på høygir, men sannheten har vel snarere noe med alder å gjøre. Ikke fullt så stilig. Men det tok noen minutter før jeg oppdaget brannen.
Fra vinduet hadde jeg utsikt utover fjorden. Det var en av disse lyse nettene der tidligere alt kunne skje. Nå er sommernettene mer som den litt fjerne lyden av andre folks fester et sted i utkanten av nærmeste nabolag, noens katt som streifer over plenen eller plutselige skygger som kanskje var en flaggermus, ikke noe oppsiktsvekkende, sommernetter er ikke hva de var, for å si det sånn, så jeg satte meg ned foran vinduet med en av disse gørre bøkene man gjør det til en plikt å lese, og det var da jeg la merke til det første gang.
LES OGSÅ: En fortelling om zenprosjektet som sprakk
