Meninger

20 dollar-ikonet

– Hvorfor er det ingen kvinner på 
pengene?

Bilde 1 av 2
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dette lurte åtteårige Sofia på. Så hun skrev til president Obama, som åpenbart syntes det var et godt spørsmål.

Et par år senere, i april i år, ble det klart at Harriet Tubman (1822-1913) skal pryde 20-dollarsedlene i USA. Det er den første kvinnen siden Martha ­Washington en periode var avbildet på én-dollarsedlene (fra 1886). Tubman er dessuten den første afroamerikaneren noensinne.

Grasrotengasjementet for å få Tubman og andre kvinner på pengesedler har vært stort, blant annet gjennom Women on 20s-kampanjen.

LES OGSÅ: Hvor mange slaver jobber for deg?

Nettverk

Det er selvsagt på overtid. Og for en historie! Harriet Tubman ble født som slave i 1822, men klarte å rømme 27 år senere. Hun ble med i Underground Railroad, et nettverk av hemmelige ruter og trygge steder å være. Dette nettverket ble brukt for å hjelpe slaver som rømte til å komme seg videre til nord­statene eller Canada.

Under borgerkrigen var Tubman sykepleier for blant annet frigitte slaver som kjempet mot sørstatene. I tillegg var hun speider, spion — og var med å frigi slaver i dramatiske aksjoner.

Mange myter

Mytene og historiene om hennes liv og bragder har vært brukt og variert gjennom årene. Tubman selv var analfabet, og det er ikke noe nedskrevet fra henne selv. Myten har overtatt for personen, ­ symbolet overskygger den historiske personen, mener for eksempel Milton Sernett, professor i afro­amerikansk historie. En av årsakene til det, er at Tubman og livet hennes er blitt neglisjert av profesjonelle historikere, mener Sernett.

Tubman var uansett en usedvanlig modig kvinne. Og er med rette et ikon i amerikansk borgerrettsbevegelse.

LES OGSÅ: Nordmenn dreiv slavehandel

Slaveeier

Andrew Jackson skal fremdeles være på baksiden av 20-dollarseddelen. Han var landets syvende president – og slaveeier.

Når Harriet Tubmans ansikt vil pryde den andre siden av seddelen (riktignok ikke før i 2030), blir det et sterkt symbol og en påminning på landets dystre slavefortid og frihetskamp. Og om et likeverd som ennå ikke er oppnådd, hverken i USA eller resten av verden.

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger