Naomi Klein er på banen igjen. Etter de store inspirasjonssuksessene No Logo og Sjokkdoktrinen, katastrofekapitalismens frammarsj slår nok en bok ned med enorm kraft: This Changes Everything: Capitalism vs. the Climate. Om en måneds tid kommer den på norsk – Dette forandrer alt. Kapitalismen mot klimaet (Oktober forlag).
Eneste sjanse vi har
«Jeg benektet klimakrisen lengre enn jeg vil innrømme. Jeg visste det skjedde. Men jeg holdt meg utenfor når det gjaldt detaljer, jeg bare skummet nyhetene. Og overbeviste meg selv om at dette er for komplisert, vitenskapen har nok oversikt og jeg tenkte: Dette får miljøfolkene ordne opp i», sier hun i et intervju.
Nå mobiliserer hun – ikke overraskende med å ville avlyse kapitalismen som system. Det er et rimelig stort prosjekt. Men etter hennes syn: Det er den sjansen vi har. Motsatte, altså, av Jens Stoltenberg, som i et radiointervju sier at han ikke ser noen motsetning mellom klimatiltak og vekst. Gro Harlem Brundtland sa også det, i en lignende samtale for 30 år siden.
LES OGSÅ: Solenergi vinner terreng
Ikke fantasi nok
Rovgrisk vekst ødelegger klimaet, de færreste av oss rekker hånden i været og protesterer mot det. Noe har vi lært. Mobiliseringen, særlig blant unge, er formidabel. Det gir håp. Som varer akkurat så lenge som til FNs klimapanel legger fram sine funn, verre og verre for hver gang.
I år kommer siste rapport, som konkluderer med at «vi trenger en politikk og en teknologi som ikke finnes». Voldsomme ord, som vi «menige» ikke har fantasi nok til å forestille oss konsekvensene av. For hvor i all verden vil vi finne et flertall av politikere som ikke vil vekst?
Tror det er mulig
Naomi Kleins tror det er mulig, det må være mulig. Ellers er det verken håp for hennes barn eller andres (som hun sier). I sommer var hun invitert til å åpne den katolske storkonferansen om miljøet og hva som må gjøres for å gjøre verden til et bedre sted. Noen dager senere sto pave Frans i Santa Cruz, Bolivias økonomiske hovedstad, og refset «kapitalen som er opphøyet til et ideal» og «den uhemmete jakten på penger».
Han henvendte seg ikke bare til folket i Latin-Amerika, men til hele verden for å endre dette «subtile diktaturet», som «lukter av djevelens ekskrementer». Han oppfordret unge til å reise seg mot strømmen.
Altså: Både Naomi Klein og Frans tror det nytter, ellers hadde de ikke gått inn i det med hud og hår.
LES OGSÅ: 2014 var det varmeste året som noen gang er målt på kloden
Trenger nye systemer
Naomi Klein har millioner av lesere, Frans I et par milliarder tilhørere. Sånn sett kan ikke «saken» ha bedre ambassadører. De appellerer til hjertene og enkeltmennesket. Svakheten – kan en si – er at de ikke har et system som kan erstatte det de vil bryte ned. Tiden er der, og fastgrodde, tilsynelatende urokkelige systemer (økonomiske ikke minst) har ramlet i grus før, når de har utspilt sin positive rolle.
Kapitalismen var i sin ungdom et prosjekt hvor troen på at privateid og privatstyrt økonomi skulle gi fellesskapet fart og velferd.
Slik fungerte det nok i enkelte sammenhenger, men raskt var den gamle Adam på banen og vrengte det gode til det mindre gode: Kapitalismen ble et system for å utnytte, samle privateiendom og -kapital og «karre til seg».
LES OGSÅ: Paven får ikke klima-gehør i USA
I dag er den under sterkt press fra humanister, økonomiske filosofer og ikke minst kjennere av den fattige del av verden, hvor det kapitalistiske systemet er hovedårsak til elendighet. Slik sett har Klein/Frans gode krefter med seg, når slagordene skal omformes i et nytt, rettferdig system.
Elbilens minus
Så hvor starter vi, når vi så inderlig vel vet at de store internasjonaliserte nasjonene ikke engang klarer å forholde seg til klimapanelets enkle beregninger, at åtte til ti prosent av utslippene må kuttes. Mange bevegelser har startet i det små, Naomi Klein ber om samling og større front. I det lille – som fort kan bli det store, om det viser seg bærekraftig – dukker det opp områder og mindre samfunn som satser på såkalt deleøkonomi: At innbyggerne kjører i fellesskapets bil, hvor man dyrker til sin nestes beste – og deler, hvor økologisk jordbruk er mulig, hvor man lagrer felles mat og fryser den om nødvendig i store, felles rom i stedet for at hver har sin fryseboks.
Ja, og hva om vi med hånden på hjertet innser at den elbilen vi kjøper er annen- eller tredjebil i husholdningen? Det er ikke rare bidraget.
LES OGSÅ: Muslimske ledere ber om kraftige klimakutt
Politiske linedansere
Dette blir Naomi Kleins høst, av uendelig mange vil hun bli lest som en «gudinne». Måtte hun rive med seg politiske linedansere, fyrster og konger, statsledere og fylkesmenn/kvinner, kommunepolitikere og alle som kan krype og gå. For hun har et stort oppdrag.
