Mennesket bak tiggaren

Det gjer vondt når mytar brest. Nordmenn flest er nøydde til å rydde på våre eigne bakrom.

Tiggar: Ei romkvinne tiggar på Karl Johans gate i Oslo. Fafos forskingsrapport sprenger seg inn i våre kvardagsliv, skriv kulturredaktør Alf Kjetil Walgermo.
Publisert Sist oppdatert

Den nye forskingsrapporten om rumenske tiggarar i Skandinavia rammar meg hardt i mellomgolvet. Eg vil tru at eg ikkje er den einaste. Den tydelege konklusjonen frå Anne Britt Djuve og dei andre forskarane bak Fafo-rapporten knuser ­myter som eg sjølv har brukt til å døyve mitt eige dårlege samvit og erstatte det med eit godt.

Ifølgje rapporten finst det ingen teikn til bakmenn som ­organiserer rumensk tigging på gatene i Oslo, Stockholm og ­København. Det finst ingen ­tydeleg samanheng mellom ­tigging og kriminalitet. Tiggarane lever faktisk i ekstrem fattig­dom. Og ni av ti ville heller hatt ein vanleg jobb enn å sitte med koppen på gata.

LES MER: Oslo-folk behandler tiggerne verst

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP