Meninger

De som 
aldri gir opp

De tror faktisk at Norge kan bli homogent og kristent igjen. Den optimismen er lett å forstå.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er mye Hanne Nabintu Herland her inne. Hun holder åpningsinnlegget på Oslo Symposium, de aller mest konservative kristnes storsamling. Det begynner å bli tradisjon at de trommer sammen til konferanse hvert valgår. To store skjermer viser ansiktet til Herland. En kamerakran suser over hodene våre med stø kurs mot talerstolen, slik at også de som ser på TV-kanalen Visjon Norge kan bli inspirert. Den eldre damen med skjørt og hårknute ved siden av meg har fått deltakerbevis rundt halsen og alt annet i en fancy liten goodiebag.

Hun nikker mot meg og sier «ja» og «huttetu». Det siste når talerene snakker om homofile og feminister.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Stemning

Dette er Kristen-Norges outsidere. De etablerte kristne organisasjonene holder dem på en armlengdes avstand. Det er ikke først og fremst de står for som er problemet, mer måten de gjør det på. De har ikke fulgt med i tiden.

Det stemmer nok. TV-stasjonen til en av symposiets talere, Jan Hanvold, har kanskje skremt flere bort fra kristendommen enn Human-Etisk Forbund. Formuleringer som ville sjokkert vanlige folk, gir applaus her. Dersom noen hadde havnet her ved et uhell, ville de antakelig lurt på hvilken planet de var kommet til.

Men stemningen er imponerende høy. Mot alle odds, egentlig, for bildene som tegnes fra talerstolen, er dystre. Norge er fullt av fiender. De heter homobevegelse, statsfeminisme og islam, og alt omfavnes av «venstresiden». Selv har jeg ikke helt fanget opp hvem disse statsfeministene er, men jeg får vite hva de står for: De vil ha menn som sitter med bedende blikk og bretter servietter, de mener at kvinner er bedre enn menn og vil oppheve kjønn som størrelse.

Ikke rart damen ved siden av meg sier huttetu.

LES OGSÅ: Sjelden kanonade mot abort

Tror på endring

Jeg snakker med dem i pausen. Pensjonistene som myldrer foran standen til Dagen, Norge IDAG og Den Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem. Forbederne, som sitter i stille bønn på bakerste benk. De bemerkelsesverdig mange kvinnene. Alle er blide og vennlige og veldig optimistiske.

– Har dere tro på at samfunnet vil endre seg, spør jeg. – Ja visst, svarer de. – Hvis vi bare tør å stå opp, motsi det politisk korrekte. Faktisk er det mye som skjer allerede nå.

– Hva med vekkelsen, spør jeg. – For noen år siden skulle Norge reddes gjennom store vekkelser?

– Jo da. Vekkelse er viktig. Men vi må være realistiske. Folk blir ikke omvendt når de ikke vet hva synd er. Først må samfunnet tilbake dit det var en gang. Lovene som tillater abort og homofile ekteskap, må oppheves. Gudsfrykten må tilbake, svarer de.

Dette er mennesker som tror at Norge kan bli et homogent, kristent samfunn igjen, slik det var for 100 år siden. Sett fra Oslo Symposium er det mye som skjer, allerede. De får høre at regjeringen har strammet inn reglene for senaborter. MIFF-leder Conrad Myrland melder at stadig flere støtter Israel. KrF-leder Knut Arild Hareide skryter av at KRL-faget nå har fått 50 prosent kristendom.

Dessuten er talerlisten i seg selv et bevis på at endring er på gang. De har ikke akkurat ukjente navn, de som deltar sammen med deres egne Finn Jarle Sæle, Svein-Magne Pedersen og Jan Hanvold. Landbruksminister Sylvi Listhaug snakker varmt om familien. Både finansminister Siv Jensen og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen står på programmet. Og Knut Arild Hareide gir da et tydelig inntrykk av at han er på deres lag.

Det er ikke rart de er optimister. Og om det likevel butter imot, er det bare å sitere en av deltakerne jeg snakket med: «Tenk hvor mørkt det ville sett ut om ikke vi hadde vært her!»

LES OGSÅ: Gledet symposium

Paradoks

Når temaet blir islam og muslimer blir ordene harde og latteren og den ivrige applausen mer usmakelig. Det blir vanskeligere å tro at menneskene på Oslo Symposium vil alle i Norge vel. Paradoksalt nok kan årsaken ligge i det de mest konservative kristne har til felles med noen av de muslimene de angrep: De er i mindretall. De har antakelig aldri hatt så liten innflytelse som nå. Sekulære nordmenn ler av dem. Men ikke her på symposiet. Her er det de som ler.

Noen vil kalle dette en boble. Det er i så fall en boble som ikke kommer til å sprekke. Dette er mennesker som ikke har tenkt å gi opp. Så lenge de lever vil de kjempe mot kristendom som tilpasser seg, sekularisme og islam. De vil fortsette å utfordre og lage bråk i KrF, de vil fortsette med å danne småpartier, de vil fortsette å dyrke fram medieprofiler som får folk til å riste på hodet.

Spørsmålet er hvor lenge norske toppolitikere vil bli asossiert med dem.

ARTIKKELEN ER RETTET: Hanne Nabintu Herland nevnte ikke temaet «homofile» i sitt innlegg på arrangementet Oslo Symposium, slik det stod i den opprinnelige kommentaren. Temaet ble nevnt i flere innlegg, men ikke i Herlands innlegg. Vårt Land beklager denne feilen.

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

Mer fra: Meninger