Darwins dag og motdag
Gjennom 150 år har Darwins evolusjonsteori vekket strid og harme. Det gjør den også i dag, skriver Espen Utaker i en kommentar.
I morgen er det selve julaften for mange darwinister. Darwins fødselsdag 12. februar har blitt feiret siden 1990-tallet i USA og siden 2006 i Norge. Ekstra stor oppmerksomhet får Darwin i morgen da hans 200-årsdag markeres, med både en festbremsfest fra skapelsesbevegelsen Origo, som mener at evolusjonsteorien ikke holder vann, og med arrangementet Darwin Day for Darwins tilhengerne som en «Feiring av vitenskapen og menneskeheten».
Sjimpansen. Darwins tese om at menneske er i slekt med sjimpansen og at alt liv stammet fra én og samme urform, førte til et paradigmeskifte i vitenskapen. Andre hadde vært inne på beslektede tanker tidligere, både med en biologisk og geologisk evolusjon. Darwin var selv redd for å offentliggjøre sine funn. Men da han ble pustet i nakken av den yngre landsmannen Alfred Russel Wallace med sin «skremmende like» evolusjonsteori, valgte Darwins rådgivere å offentliggjøre begge teoriene samtidig, 1. juli 1858. Boka Om artenes opprinnelse var ennå ikke kommet ut, og den nye teorien ble møtt uten diskusjon eller engasjement.
I dag er situasjonen en annen: Ingen annen forsker har oppnådd en slik ikonstatus, og ingen har skapt så mye debatt over 150 år. Ikke minst blant «de nye ateistene», med biologen Richard Dawkins som fremste representant, er Darwin blitt et sybol for den antireligiøse bevegelsen.
